PROFILPELAJAR.COM

Henry Petty-Fitzmaurice, 5. marki av Lansdowne
Født	14. jan. 1845; London
Død	3. juni 1927 (82 år); Clonmel
Beskjeftigelse	Politiker, guvernør, visekonge, forsvarsminister, utenriksminister
Embete	Canadas generalguvernør (1883–1888); Generalguvernører og visekonger av India (1888–1894); Storbritannias utenriksminister (1900–1905); Storbritannias krigsminister (1895–1900); leder av det konservative parti (1911–1916); Medlem av Det kongelige råd (1895–); medlem av Overhuset (1866–1927); Minister without Portfolio (1915–1916); leder av Overhuset (1903–1905); Lord Lieutenant of Wiltshire (1896–1920) ;
Akademisk grad	Master of Arts
Utdannet ved	University of Oxford; Eton College
Ektefelle	Maud Petty-Fitzmaurice (1869–ukjent)
Far	Henry Petty-Fitzmaurice, 4th Marquess of Lansdowne
Mor	Emily Petty-Fitzmaurice, Marchioness of Lansdowne
Søsken	Edmond Fitzmaurice, 1st Baron Fitzmaurice; Lady Emily FitzMaurice
Barn	Beatrix Beauclerk, hertuginne av St Albans; Evelyn Cavendish; Lord Charles Petty-Fitzmaurice; Henry Petty-Fitzmaurice, 6. marki av Lansdowne
Parti	Det liberale unionistpartiet
Nasjonalitet	Storbritannia
Utmerkelser	6 oppføringer Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1884); Det kongelige Victoriakjedet (1905); Hosebåndsordenen (1894); Æresdoktor ved université Laval (1884); Doctor of Civil Law (deles ut av: University of Oxford); Storkommandørridder av Den indiske imperieordenen (1888)
	Våpenskjold
	Henry Petty-Fitzmaurice, 5. marki av Lansdowne på Commons

Henry Charles Keith Petty-Fitzmaurice, 5. marki av Lansdowne, (født 14. januar 1845 i London, død 3. juni 1927 i Clonmel) var en britisk politiker, som var generalguvernør i Canada, visekonge av India, krigsminister og utenriksminister i Storbritannia. Han hadde viktige funksjoner både i liberale og konservative regjeringer.

Bakgrunn og tidlig politisk karrière

Petty-Fitzmaurice tilhørte en familie som hadde fostret en rekke liberale politikere, blant dem statsminister William Petty, 2. jarl av Shelburne. Han studerte ved University of Oxford. 21 år gammel arvet han tittelen som marki av Landsdowne, og tok sete i House of Lords.

Han ble i 1869 utnevnt til Lord of the Treasury i William Ewart Gladstones liberale regjering. Fra 1872 til 1874 var han statssekretær i krigsministeriet, og i 1880 ble han statssekretær for indiske spørsmål.

Generalguvernør i Canada (1883–88)

Lansdowne ble utnevnt til generalguvernør i Canada i 1883. Tiden som generalguvernør var preget av de økonomiske nedgangstidene i landet. Den canadiske regjeringen vaklet på grunn av en skandale knyttet til jernbaneutbyggingen (stillehavsskandalen). Videre truet nordvest-opprøret i 1885 stabiliteten i landet.

Likevel reiste Landsdowne Canada på kryss og tvers i 1885, og møtte representanter for urbefolkningen. Lansdowne utviklet i sin tid som generalguvernør en stor kjærlighet til Canadas ville natur og var både en aktiv laksefisker og interessert i vintersport. Han kjøpte også en ferieeiendom i Quebec.

Da spørsmålet om fiskerettigheter førte til vanskeligheter mellom USA og Canada, klart Lansdowne å forhandle frem en avtale begge parter kunne akseptere.

Visekonge av India (1888–94)

Lansdowne ble utnevnt til visekonge av India samme år som han forlot Canada. Han var visekonge fem til 1894, og returnerte deretter til England.

Tilbake i England (fra 1894)

Krigsminister

Lansdowne hørte til de liberalerne som hadde brutt ut av Liberal Party og dannet Liberal Unionist Party i 1886. Liberal Unionist Party samarbeidet nært med de konservative, og ble etterhvert slått sammen med det konservative partiet.

I juni 1895 ble Lansdowne utnevnt til krigsminister i den konservative regjeringen til statsminister Salisbury. Han ble utsatt for kritikk i 1899 fordi den britiske hæren hadde vært dårlig forberedt på Den andre boerkrigen.

Utenriksminister

Etter den konservative valgseieren i november 1900 reorganiserte Salisbury regjeringen, og utnevnte Landsdowne til utenriksminister. Han fortsatte som utenriksminister under Salisburys etterfølger Arthur Balfour. Som utenriksminister inngikk han en allianse med Japan i 1902, og fremforhandlet i 1904 entente cordiale med den franske utenriksministeren, Théophile Delcassé.

Senere karrière

Etter den liberale seieren i valget i januar 1906 ble Lansdowne leder for den konservative opposisjonen i House of Lords. I denne funksjonen spilte han en viktig rolle i Arthur Balfours plan for å stanse det liberale partiets politikk gjennom det konservative flertallet i House of Lords.

Han fikk Overhuset til å avvise den liberale regjeringens forslag om et People's Budget, et radikalt velferdsprogram som innførte en rekke nye skatter rettet mot de rikeste, i 1909. Etter at de liberale hadde vunnet to valg i 1910 med løfte om å reformere Overhuset og fjerne dets vetomakt, og etter en rekke mislykkede forhandlinger der Lansdowne var sentral, truet de liberale med å anbefale kongen å utnevne hundrevis av nye liberale medlemmer av Overhuset, dersom Overhuset ikke gikk med å oppheve sin egen vetomakt. Lansdowne og andre konservative ledere gikk derfor med å stemme for en lov som gjorde det mulig for Underhuset å vedta lover uten Overhusets samtykke.

I 1915 ble Lansdowne minister uten portefølje i Herbert Henry Asquiths koalisjonsregjering, men fikk ikke noen post i David Lloyd Georges regjering som ble dannet året etter.

Utmerkelser

Lansdowne ble hedret med en rekke ordener og utmerkelser. Utnevnelsen til ridder av Hosebåndordenen var den fremste av disse. Han ble også utnevnt til ridder storkommandør av Indias stjerneorden, ridder storkors av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og ridder storkommandør av Den indiske imperieordenen.

Han var medlem av Det kongelige råd.

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Henry Charles Keith Petty-Fitzmaurice, 5th marquess of Lansdowne, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Charles-Keith-Petty-Fitzmaurice-5th-marquess-of-Lansdowne, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Genealogics, genealogics.org person ID I00017851, oppført som Henry Charles Keith Petty FitzMaurice^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Henry Petty-Fitzmaurice, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lansdowne-henry-charles-keith, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage, oppført som Henry Charles Keith Petty-FitzMaurice, 5th Marquess of Lansdowne, The Peerage person ID p959.htm#i9586, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 137201885, besøkt 10. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 35500^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p959.htm#i9586, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Who's Who, Who's Who UK-ID U199068^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ulaval.ca^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker

(en) Henry Petty-FitzMaurice, 5th Marquess of Lansdowne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Henry Petty-Fitzmaurice, 5th Marquess of Lansdowne – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Henry Petty-Fitzmaurice, 5. marki av Lansdowne hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Henry Petty-Fitzmaurice, 5. marki av Lansdowne hos The Peerage

Forgjenger John Douglas Sutherland Campbell, 9. hertug av Argyll	Canadas generalguvernør 1883–1888	Etterfølger Frederick Stanley
Forgjenger Henry Campbell-Bannerman	Storbritannias krigsminister 1895–1900	Etterfølger William St John Brodrick
Forgjenger Markien av Salisbury	Storbritannias utenriksminister 1900–1905	Etterfølger Edward Grey