Henriette Gislesen vokste opp i Christiania, i hjemmet til general Benoni Aubert, som var gift med en kusine av moren. Etter sin første ektemanns tidlige død i 1838, søkte hun en dyp, personlig kristen tro. Denne prosessen har hun skildret i boken Erindringer fra det betydningsfuldeste Aar af mit Liv, som ble utgitt etter hennes død, i 1861. Hennes første bok var imidlertid En Moders veiledende Ord til sin Datter, som utkom i 1843. Den ble skrevet til hennes pleiedatter Christine, en brordatter av hennes første ektemann. Boken ble svært populær, og utkom i oversettelser til dansk, tysk og engelsk. Senere benyttet hun Forfatterinden til En Moders veiledende Ord til sin Datter som psevdonym.
Som enke bosatte hun seg i Eiker, hvor hun ble værende i perioden 1844-1853. Der vekket presten Andreas Hauge, sønn av Hans Nielsen Hauge, i 1851 hennes interesse for misjonsarbeid, og der begynte hun for alvor å skrive med tanke på utvidelse av bøker. De siste ti leveårene var hun svært produktiv.
Med sin andre ektemann, biskop Gislesen, reiste hun omkring på visitaser og medvirket aktivt i det religiøse arbeidet. Etter at Gislesen ble biskop i Tromsø i 1856, utga hun i 1857 boken Bekjendelse og Vidnesbyrd i Anledning af Splittelsen i Kirken, som grep fatt i uroen omkring vekkelsesbevegelsen i området. Etter hennes bortgang var byen kledt i sorg i åtte dager.
