Navnet Haugerud skriver seg fra Østre Haugerud gård, (gnr. 141/1).[1]
Bebyggelsen på Haugerud strekker seg langt tilbake. Haugerud gård er kjent fra middelalderen, da denne var kannikegods.[1] Under reformasjonen ble gården overtatt av kronen. I 1670 ble gården solgt igjen, og i 1787 kjøpte oppsitteren den. Gården hadde flere husmannsplasser: Hagapynten, Karlsstua og Larsbråten.
Gården drives ikke lenger, men våningshuset og stabburet står fortsatt, mellom Stjernemyra barnehage og Haugerud senter. En liten skogflekk med grunnmurer etter driftsbygninger markerer det som er igjen av gårdens område som ikke er tatt i bruk til bebyggelse. Her sto også gårdens låve og et lite snekker- og metallverksted, fram til det brant ned i slutten av 1970-årene. Selve området rundt Haugerudtunet er i dag bygget ut med rekkehus og eneboliger.
Boligbygging og T-bane
Allerede fra begynnelsen av 1900-tallet var det småhusbebyggelse på deler av gårdens område. Flere store villaer ble reist i forbindelse med driften ved det daværende Dr. Dedichens privatasyl på Trosterud. Deler av villabebyggelsen er bevart ved siden av Haugerud ungdomsskole og på nedsiden av Haugerud T-banestasjon. Området var likevel vesentlig jordbruksland. Ved stiftelsen av Haugerud og Trosterud Vel i 1948 soknet 16 husstander til Haugerud.[2]
Oslo kommune kjøpte (ekspropierte) i 1947 700 dekar til boligformål. Haugerudveien, en blindvei, ble lagt i en liten sløyfe fra Tvetenveien opp mot Østmarka. Fra midten av 1960-årene ble blokkbebyggelsen på Haugerud bygget ut mellom Haugerudveien og Tvetenveien.[1]Furusetbanen ble utvidet med stasjonene på Tveita og Haugerud i 1970.[3]
I 1970-72 ble rekkehusbebyggelse bygget ut over den gamle husmannsplassen Larsbråten i bakkene opp mot Østmarka på sørsiden av Haugerudveien. Haugerud ungdomsskole og Haugerud kirke sto ferdige i 1975. Haugerud senter ble bygget i tett forbindelse med T-banestasjonen i midten av 1970-årene. Trosterud barneskole stod ferdig i 1970. Den nyeste boligbyggingen på Haugerud er en mindre gruppe rekkehus mellom Haugerud gård og Haugerud kirke, bygget i 1990-årene, og sameiet Haugerudåsen bestående av fire lave blokker ved enden av Haugerudveien, som sto ferdig i 2013.
Haugerud er et folkerikt strøk, og har siden utbyggingen i 1970-årene hatt flere idrettslag og frivillige organisasjoner, flere av dem knyttet til skolene (Trosterud barneskole og Haugerud ungdomsskole). Haugerud Idrettsforening ble opprettet i 1970 av bla Rolf Erik Halvorsen som tegnet logoen som fremdeles er i bruk, og er et stort og aktivt lag med flere håndball- og fotballag, samt tennis, badminton og orientering. Laget har idrettshall og fotballbane tilknyttet skolene.[4]Speidergruppa1. Haugerud ble startet i 1945 og har møtelokaler i underetasjen til Haugerud kirke.[5]
Tilgrensende strøk
Haugerud er en av en serie gårder som ligger langs et relativt flatt platå mellom høydedragene i Østmarka i sørøst, og Groruddalen i nordvest. Mot sør grenser Haugerud til Hellerud. Den gamle eiendomsgrensen mellom gårdene Haugerud og Hellerud fulgte Venåsveien østover mot Østmarka.[6] Sørvest for Haugerud ligger Tveita. Mot nord grenser Haugerud mot Trosterud, avgrenset av Dr. Dedichens vei, som er skåret dypt ned i terrenget. Mot vest er området naturlig avgrenset av en bratt skrent som utgjør den geologiske grensen mellom grunnfjellspartiet og de innsunkne områdene av Oslofeltet. Denne avgrensingen er ytterligere forsterket av Europavei 6 som følger skrenten. Nord for denne ligger Alna. Mot øst grenser Haugerud mot Østmarka.
Barnebokforfatterne Anders og Inger Hagerup bodde i Haugerudhagan, på nedsiden av Haugerud T-banestasjon, og sønnene Klaus og Helge Hagerup vokste opp her.[7] En rundkjøring der veien Hagapynten møter stien Haugerudbakken heter Inger Hagerups plass.[8]
^Nilsen, E.K. (2009): Haugerud og Trosterud Vel – på hugget for nærmiljøet i mer enn 60 år. Ved postkassene, Medlemsblad for Hellerud historielagnr. 1, side 4-9
