Haraldskvedet eller Haraldskvadet (norrønt: Haraldskvæði), er et gjenskapt hyllingsdikt til Harald Luva satt sammen av uavhengige dikt, tilskrevet både Torbjørn Hornklove, Tjodolf fra Kvine og Audun illskælda. Det antas at «Harald Luva» («Harald den lurvete») var et tilnavn på Harald Hårfagre.^[1]

Kvadet tidfestes til rundt år 900.^[2][3] Det er dermed ett av de eldste skaldekvadene vi kjenner.

Diktet er ett av flere som blir kalt Ravnemål (norrønt: Hrafnsmál) fordi en ravn er blant de talende. Titlene Haraldskvadet eller Ravnemål forekommer ikke i middelalderens tekster; dette er titler funnet på av lærde i senere tider.^[4] Delen om slaget i Hafrsfjord omtales også som Hafrsfjordkvadet og skildrer sjøslaget i fargerike, til dels bloddryppende bilder. Andre deler beskriver livet i kongens krets. Det inneholder flere historiske og kulturhistoriske opplysninger.

Haraldskvedet slik vi kjenner det i dag, er satt sammen av Finnur Jonsson i bokverket Norsk-islandsk skjaldedigtning og består av 23 strofer funnet i ulike håndskrifter.

De viktigste kildene er:^[5]

• Fagrskinna som inneholder strofe 1-6 og 15-23 – i alt 15 strofer som tilskrives Torbjørn Hornklove.
• Fagrskinna inneholder videre strofe 7-11 som tilskrives Tjodolf fra Kvine.
• Snorre Sturlason gjenforteller strofe 6-11 og strofe 14 i Heimskringla, som tilskrives Torbjørn Hornklove.
• Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i Den yngre Edda som tilskrives Tjodolf fra Kvine.
• Strofe 13 og 14 gjenfortelles i Flatøybok som tilskrives Tjodolf fra Kvine.
• Strofe 21 gjenfortelles i Flatøybok og tilskrives Audunn illskælda.

De fleste kildene tilskriver Tjodolv fra Kvine strofene 7–14. Det tyder på at de kommer fra et annet dikt enn de øvrige. Strofene (7–12), som handler om slaget i Hafrsfjord, synes å ha vært diktet like etter slaget, mens de andre skildrer livet i kongens krets. Kongen som kjemper i Hafrsfjord, er allvaldr austmanna og bor «í Útsteini», men drottinn Norðmanna i de 15 strofene fra Fagrskinna bor «á Kvinnum». I de 15 strofene er Harald omtalt seks ganger, en gang i den 13. strofen. Men i de seks strofene om slaget i Hafrsfjord nevnes han ikke. Ingen av sagaforfatterne ser ut til å kjenne til alle strofene, og de fleste synes ikke å ha ment at de stammet fra det samme diktet.^[6]

Jón Helgason uttrykte tvil om at kvadet var bevart uendret i muntlig tradisjon gjennom tre århundrer.^[7]

Diktet er for det meste skrevet i versemålet målahått med noen innslag av ljodahått. Målahått kan sees som en videreutvikling av eddaversemålet fornyrdislag, hvor hver linje vanligvis inneholder fire stavelser. I målahått har hver linje minst fem stavelser, og diktet virker dermed fyldigere.

Ut fra versemålet likner diktet mye på et eddadikt, men er i likhet med andre skaldedikt svært rikt på kjenninger og sammenligninger. Kjenningen «Frøys lek» betyr «kamp», og Svafnis sal-næfrar betyr «Odin-salens never» (næfrar = «bjørkebark»,^[8] det vil si «skjold»; Valhall var tekket med skjold).

Haraldskvedet kan deles i tre deler:

• I del 1 ber dikteren om taushet som i Voluspå, og dernest blir valkyrja og ravnen presenterte. Resten av diktet er formet som en dialog mellom disse to, hvor valkyrien spør og ravnen svarer.
• Del 2 handler om slaget i Hafrsfjord. Her blir kampviljen og motet til hovedpersonen rost, mens motstanderne blir skildret med ironi og hån.
• I del 3 spør valkyrien om forholdene ved hirden til Harald Hårfagre, som så blir skildret i rosende ordelag.

• Harald er ifølge diktet sønn til Halvdan. Han blir i en variant av kvadet kalt ungum ynglingi («den unge yngling»). Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvedet som gir forskjellig innhold. Bjarne Fidjestøl mente at ordet yngling (ungum ynglingi) i den ene varianten trolig er feil. Fidjestøl regnet derfor andre varianten (ungum eðlingi) som den originale teksten.^[9][10]
• Harald som var sønn av Halvdan, kalles dróttin norðmanna («nordmenns drott») og omtales i de 15 strofene av Haraldskvadet som ikke omhandlet slaget. Han bodde «á Kvinnum».
• Harald reiste i viking i ung alder.
• Seierherren i slaget i Hafrsfjord blir kalt Lúfa («Luva»). Helten ved slaget i Hafrsfjord bodde på Utstein.
• Luva kalles allvalds østmanna («hersker over østmenn»). «Østmenn» var en betegnelse på nordmenn som ble brukt om nordmenn i Irland fra 1000-tallet, og av islendingene og den norrøne befolkningen på de skotske øyene om nordmenn.^[11]
• Motstanderne i Hafrsfjord kommer i knarrer som «haulder» (storbønder). De kalles austkylfur («austkøller») og rømmer østover Jæren. De som er nevnt ved navn, er Kjotve den rike og Haklang.
• Diktet omtaler berserker og ulvhedner.
• Kongen vraker etter slaget sine tidligere koner (fra Rogaland, Hordaland, Hedmark og Hålogaland) og tok i stedet en kone fra Danmark.
• Skaldene har høy status i Haralds hird.
• Harald er svært gavmild med mennene sine som får ringer av gull, rikt prydede skjold, «hunlandsk malm» (spyd?) og trellkvinner fra øst med mer.
• Det spilles med terninger i Haralds tun.
• Spillemenn og narrer underholdt. En av narrene het Andad.
• Diktet taler om jól drekka («å drikke jul»). Det er den eldste kilden vi har om julefeiring.^[12]

• Odd Einar Haugen: Norrøne tekster i utvalg, Ad notam, Gyldendal, Oslo 1994, ISBN 82-417-02132
• Haraldskvæði på Heimskringla.no