Hans Geelmuyden
Født		10. jan. 1844 Stavern
Død		1. mai 1920 (76 år) Nordmarka
Beskjeftigelse		Astronom, universitetslærer
Nasjonalitet		Norge
Arbeidssted		Universitetet i Oslo

Hans Geelmuyden (født 10. januar 1844 i Stavern, død 1. mai 1920 i Nordmarka) var en norsk astronom.

Han ble i 1867 tilsatt som observatør ved Observatoriet. Han ble professor i astronomi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1890 da han overtok etter Carl Frederik Fearnley. Geelmuyden hadde også bestyrerstillingen ved observatoriet han ledet.

Han var nevø av Ivar Geelmuyden og således søskenbarn til skolemannen Carl Geelmuyden (1859–1942). Hans ble gift med Caroline Hagerup (1850–1933), hvis far var stortingsmannen Edvard Hagerup (1781–1853). De fikk fire barn, blant andre Kristian Geelmuyden (1875–1969), hvis sønn Eiler (1916–1989) var far til PR-rådgiveren Hans Geelmuyden (født 1957) og forfatteren Niels Christian Geelmuyden (født 1960).^[1]

• J. Fr. Schroeter og H. Geelmuyden (1903). Untersuchungen über die Eigenbewegung von Sternen in der Zone 65–70 Graden nördlicher Deklination. Fabritius forlag. 
• H. Geelmuyden (1908). Lærebog i astronomi. Cammermeyers forlag.  [292 sider. Nye utgaver 1931 og 1945 ved Elis Strömgren og hans far Bengt Strömgren]
• J. Fr. Schroeter og H. Geelmuyden (1909). Meridianbeobachtungen von Sternen in der Zone 65–70 Graden nördlicher Deklination. Observatoriet, Oslo.  [To bind]