PROFILPELAJAR.COM

Hans Christian Geelmuyden
Født	14. jan. 1861
Død	20. mars 1945 (84 år)
Beskjeftigelse	Lege, biokjemiker, fysiolog
Far	Bernhard Geelmuyden
Søsken	Ola Andreas Stang Geelmuyden
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser	Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1924)
Arbeidssted	Universitetet i Oslo

Hans Christian Geelmuyden (født 14. januar 1861 i Drammen, død 20. mars 1945 i Oslo) var en prisbelønt norsk medisiner, ekspert på stoffskifte.

Han var amanuensis ved Fysiologisk institutt ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1889–1931. Han mottok dr.med. den 18. mars 1897 på avhandlingen Om aceton som stofvexelprodukt. Experimentelfysiologiske studier, som nobelprisvinner Feodor Lynen mente var første gang noen påviste at ketonemi i diabetes kom av en økt oksidering av fett.^[1] Han var altså spesialist på diabetes og publiserte meget i blant andre Ergebnisse der Physiologie.^[2]

Han ble i 1891 gift med Helga Johanne Scheel (1871–1951). Deres sønn Knut Bernhard Geelmuyden (1893–1978) ble gift i 1918 med Unni Wiers-Jenssen (1895–1957), søster av Johan Henrik Wiers-Jenssen.^{[trenger referanse]}

Priser

Den Skjelderupske medaille 1885^[3]
Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1924
St. Olavs Orden

Utgivelser

H. Chr. Geelmuyden (1898). Vort øie. Steenske. [Utgitt av Selskabet for Folkeoplysningens Fremme]
H. Chr. Geelmuyden (1901). Lærebog i menneskets fysiologi og hygiene, for gymnasiet. Steenske.

Referanser

^ Haakon Breien Benestad, Jens-Gustav Iversen, Gunnar Nicolaysen og Bjarne Arentz Waaler (1995). Grunnforskingens verd. Universitetsforlaget.
^ Jon Bremer (1997). «Ein hundre år gamal doktorgrad». Tidsskrift for Den norske legeforening: 4410–4413.
^ Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Haakon Breien Benestad, Jens-Gustav Iversen, Gunnar Nicolaysen og Bjarne Arentz Waaler (1995). Grunnforskingens verd. Universitetsforlaget.

[2] Jon Bremer (1997). «Ein hundre år gamal doktorgrad». Tidsskrift for Den norske legeforening: 4410–4413.

[3] Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal.

[1]

[2]

[3]