Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2010) Storkors av Sankt Gregor den stores orden Robert Schuman-medaljen (1995) 1. klasse av Trestjerneordenen Storoffiser av Stjerneordenen 2. klasse av Jaroslav den vises orden Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Fortjenstordenen[9] 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden Kommandør av Litauens fortjenstorden Kommandør av Æreslegionen Æresdoktor ved Babeș-Bolyai-universitetet Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden Storkors av Den sivile fortjenstorden (2010)[10] Walter Hallstein-prisen (2007) Æresdoktor ved European Humanities University[11]
Pöttering studerte jus, statsvitenskap og historie ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, ved Institut des Hautes Études Internationales i Genève og ved Columbia University i New York. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1973, ble dr. phil. i statsvitenskap/historie i 1974 med en avhandling om den tyske regjeringens forsvarspolitikk mellom 1955 og 1963 med et særlig blikk på USAs militærstrategi, og tok sin andre juridiske statseksamen i 1976. Fra 1976 til 1979 var han vitenskapelig medarbeider ved universitetet i Osnabrück. Han ble utnevnt til honorarprofessor ved dette universitetet i 1995.
Politisk karriere
Han ble innvalgt i Europaparlamentet i 1979, og er en av bare 14 parlamentarikere som har sittet sammenhengende i parlamentet siden det første valget.
Fra 1984 til 1994 var han formann for sikkerhets- og forsvarskomitéen, og fra 1994 til 1996 ledet han EPP og EPP-EDs arbeidsgruppe som forberedte konferansen som vedtok EPPs holdning til Amsterdam-traktaten.
Mellom 1994 og 1999 var han nestleder for den konservative fraksjonen, og mellom 1999 og 2007 var han EPP-EDs fraksjonsleder.
Han ble innvalgt som toppkandidat for CDU i Europavalget i 2004. Pöttering er medlem av sentralstyret i CDU.
President for Europaparlamentet
Etter Europavalget i 2004 avtalte Det Europeiske Sosialdemokratiske Partiet og EPP-ED å dele vervet som parlamentspresident, slik at den spanske sosialisten Josep Borrell Fontelles var president i første halvdel av valgperioden og EPP-ED fikk vervet i andre halvdel.
Den 16. januar2007 ble Pöttering valgt til president med 450 av 689 gyldige stemmer. Hans motkandidater var den italienske grønne politikeren Monica Frassoni, den danske euroskeptikeren Jens-Peter Bonde og den franske kommunisten Francis Wurtz.
Politisk plattform
Hans-Gert Pöttering regnes som en ivrig europeisk føderalist, og som en alliert av Angela Merkel.
Ved sin tiltredelse som president for det europeiske parlamentet gikk han inn for en mer intensiv kulturell dialog særlig med den islamske og arabiske verden. Dessuten fremholdt han at USAs fangeleir på Guantanamobasen ikke var forenlig med «vår europeiske rettsordning».
På det sosiale område gjelder han som en sterk motstander av «homo-ekteskap», eutanasi, embryoforskning og omdefinering av den biologiske familie. Han mener også at Europa må bygge på kristne verdier og ha en referanse til dette i forfatningstraktaten.
Foran utvidelsen av EU med en rekke mellom- og østeuropeiske stater hadde Pöttering stemt imot og i stedet gått inn for en fordypning av EU.