Karlsprisen (2001)[10] Kossuthprisen (1990) Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2003) Herder-prisen (1984) Franz Werfels menneskerettspris (2007) Kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden (2003) Radnóti-pris (2015) Den europeiske essayprisen Charles Veillon (1985) De tyske bokhandlernes fredspris (1991) (taler: Jorge Semprún)[11] Prisen for SWRs toppliste (1986) Buber-Rosenzweig-medaljen (2014) Goethemedaljen (2000)[12] Manès-Sperber-Preis (1990) Honorary doctor of the University of Antwerp (1988) Æresborger av Budapest (2004)
Konrad og familien overlevde fordi de ikke var tilstede i byen da de jødiske innbyggerne i Berettyóújfalu ble deportert til Auschwitz. Nesten alle klassekameratene ble myrdet.[15] Han var en av statsminister Viktor Orbáns tydeligste kritikere, blant annet for det Konrád mentet var Orbáns undergraving av demokratiet.[16][17][18] I 2012 skrev Konrád i New York Times at Ungarn hadde blitt et «junk democracy».[19]
Konrád var utdannet sosiolog. I 1969 debuterte han som romanforfatter med A látogató[20] (Besøkeren i norsk oversettelse, Gyldendal, 1975[21]). Han skrev også essays om politiske forhold. På grunn av sin kritiske holdning til makthaverne i Ungarn, ble han i 1974 arrestert. Han ble sluppet fri, men fikk han publikasjonsforbud i hjemlandet.[20] Han foretok reiser i Vest-Europa, USA og Australia og fikk utgitt sine verker i Vesten. Under den kalde krigen ble Konrád særlig kjent for tanken om Mellom-Europa.[22]
^«Ungarischer Autor György Konrád tot | DW | 14.09.2019». DW.COM (på tysk). 14. oktober 2019. Besøkt 22. juni 2020. «Im Juni 1944 entging Konrád knapp der Judenvernichtung durch die Nationalsozialisten. Einen Tag vor der Deportation der Juden aus seiner Heimatstadt nach Auschwitz sprang der damalige Schüler in Budapest aus einem Zug. Fast alle seine Klassenkameraden wurden ermordet.»