Guangzhouwan (forenklet kinesisk: 广州湾; tradisjonell kinesisk: 廣州灣; pinyin: Guǎngzhōu wān; eller Kwangtschouwan, Kouangzhouwan, Kwangchowwan, Kuang-tschou-wan, Tschankiang) var et franskstyrt territorium i en bukt på halvøya Leizhou i provinsen Guangdong, nord for øya Hainan.
Området var fra 1899 til (de facto) 1943 fransk traktatområde med sete i Fort Bayard (Zhanjiang). Det hadde et areal på 842 km2 og en befolkning på 250 000 innbyggere (1935).
Historie
Den 27. mai 1898 inntok franske styrker dette området, og året etter fremtvang Frankrike ved en traktat med Qing-dynastiet et forpaktelsesavtale for en periode på 99 år - på linje med avtalene britene og tyskerne hadde over områder i Hongkong og i Kiautschou.
Hovedhensikten var de franske ønsker om å utvikle sin handel i Sørkina, fremfor alt fra Guangdong og innover til Yunnan og Sichuan, og byggingen av jernbaner gjennom dette området. Dette var også det område man ville befeste som fransk innflytelsesområde i Kina, det vil si i forlengelsen av Fransk Indokina mot nord. Men ettersom fattigdommen var svært stor i disse områdene, kom ikke franskmennene særlig langt med sine ambisjoner.
Gwangzhouwan var ikke et selvstendig koloniområde og fikk derfor ingen egen guvernør. Det ble som Territoire de Kouang-Tchéou-Wanunderstilt guvernøren for Fransk Indokina.
Etter Frankrikes nederlag under annen verdenskrigs tidlige fase (juni 1940) anerkjente Chiang Kai-sheks kinesiske regjering Det fri Frankrike under Charles de Gaulle og tilkjente det suvereniteten over denne kinesiske enklaven. Dermed var administrasjonen i Guangzhouwan lojal overfor de vestlige allierte, og fulgte ikke Fransk Indokina inn under Vichyregimet.
Men i februar 1943 ble området okkupert av Japan, og den 30. juli 1943 avstod Vichy-Frankrike det til Wang Jingweis regjering, det vil si en japansk marionettregjering som verken var anerkjent av Det fri Frankrike eller Republikken Kina.
Formelt ble området til slutt avstått av Frankrike til Kina den 28. februar 1946.