Ghaziabad (hindi: ग़ाज़ियाबाद, urdu: غازی آباد) er en industriby i den indiskedelstatenUttar Pradesh. Den ligger ca. 1,5 km øst for Hindon-elven, og henholdsvis 19 km øst og 46 km sørvest for Delhi og Meerut. Byen huser hovedkvarteret til Ghaziabad distrikt. I den første perioden etter Indias uavhengighet var den en del av distriktet Meerut, men på grunn av noen politiske inngrep ble Ghaziabad adskilt og gitt et nytt distriktstatus. Ved folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på ca. 968 500.
Byen har fått sitt navn etter dens grunnlegger Ghazi-ud-din, som kalte den Ghaziuddinnagar etter ham selv. Senere ble navnet forkortet til Ghaziabad. Byen i seg selv er en stor industriby med gode transportforbindelser via veier og jernbanelinjer. Byen har fabrikker som produserer togvogner, dieselmotorer, sykler, billedtepper, glassvarer, keramikkgjenstander, maling og lakk, tunge kjeder etc. Byen huser også en fabrikk for Bharat Electronic Ltd, som er en produsent av elektronikk til militært bruk. Nylig har en rekke kjøpesentre også funnet sine plasser i byen, og veiene til og fra Ghaziabad forbedres stadig ved konstruksjon og bredere veioverganger.
Historie
Ghaziabad er en blomstrende by med tanke på kultur, mytologi og arkeologi. Dette har blitt bevist gjennom forskningsarbeid og utgravninger gjort i området. Deler av utgravingsarbeidet ble utført ved jordhaugen i Kaseri beliggende på bredden av Hindon-elven, 2 km nord for Mohan Nagar. Disse funnene viste at det fantes en sivilisasjon her 2 500 år f.Kr.[1]
På den østre grensen til distriktet ligger landsbyen "Kot", som er knyttet til den kjente keiseren Samundra Gupta. Han utførte Aswamedha yagya her etter å ødelagt fortet og "Kot Kuljam" (prinsene av Kot-dynastiet).[1]
Et fort som stod i byen ble angrepet og ødelagt av Taimur i år 1313.[2] Mogulkongen pleide å komme her for jakt og gledesturer. En Baage Ranap er et minnesmerke for den perioden.
Den moderne byen Ghaziabad ble grunnlagt av vesir Ghazi-un-ddin, ministeren til mogulkeiserne Ahmadshah og Alamgir den andre. Han ga den navn etter seg selv og kalte den Ghaziuddinnagar. Han bygde et stort sarai bestående av 120 rom av murverk med skarpe buer. Ifølge lokale beretninger fikk de fire dørene navnene Dasna Gate, Sihani Gate, Delhi Gate og Shahi Gate. Bare porten, en liten del av grenseveggen og en massiv pilar på rundt 4,26 m gjenstår i dag. Distriktet er nå bosatt. Senere fikk Shahi Gate navnet Bazaar Gate, og etter Indias uavhengighet byttet den navn til Jawahar Gate. De tre andre portene har fortsatt sine opprinnelige navn. Før 1740 var det en slags piknikkplass for mogulkeisere. Området består i dag av små landsbyer som Kaila, Bonjha og Jatwara. Hans mausoleum står fortsatt i byen, men er i dårlig forfatning.
Jatrajaen, Surajmal, ble drept av Rohillaene i nærheten av byen i 1763.
Byen var åstedet for trefninger under det indiske opprøret i 1857-58, opprøret som begynte med indiske soldater i den bengalske hæren tilhørende Det britiske ostindiske kompani, men som utviklet seg til en utbredt kamp mot britisk styre i India. I et sammenstøt mellom frihetskjempere og en liten britisk styrke ble de førstnevnte slått da de prøvde å holde Hindon. Den første konfrontasjonen med britiske soldater på bredden av Hindon-elven fant sted i 1857, da de kom fra Meerut. Gravene til britiske soldater og offiserer som ble drept den 30. og 31. mai 1857, kan i dag ses Meerut Road-veikrysset nær Hindon.
I 1864 fikk byen sin første jernbane. Det første toget kjørte mellom Aligarh og Gajeeudin by. Det var et problem med trykkingen av togbillettene til "Gajeeudin Nagar" på grunn av det lange navnet. For å forkorte navnet, ble det byttet til Ghaziabad. Etter åpningen av jernbanelinjen ble stedets navn forkortet til Ghaziabad.[3]
Distriktets grenser
Før 14. november 1976 var Ghaziabad tehsil i distriktet Meerut. Daværende chief minister Narayan Dutt Tiwari erklærte Ghaziabad som et distrikt den 14. november 1976, på fødselsdagen til Pandit Jawaharlal Nehru, Indias første statsminister.
Ghaziabad, administrasjonssentrum i distriktet med samme navn, ligger på Grand Trunk Road, omtrent 1 (engelsk) mil øst for Hindon-elven. Byen ligger 19 km øst for Delhi og 46 km sørvest for Meerut som den er forbindet til med en steinbelagt vei. Andre veier går nordvest til Loni og Baghpat og øst til Hapur og Garhmukteshwar. Busser kjører med jevne avganger herfra til Delhi, Meerut, Aligarh, Bulandshahar, Moradabad, Lucknow og til andre distrikter. Det er en viktig stasjon på den nordlige jernbanen hvor jernbanelinjer fra Delhi til Kolkata, Moradabad og Saharanpur møter hverandre. Stasjonen knytter dermed sammen mange store og viktige byer i India.
Geografi
Ghaziabad ligger omtrent 2,5 km fra Hindon-elven. I nord grenser den til distriktet Meerut, i sør til distriktene Bulandshahar og Gautambudh Nagar, i sørvest til Delhi og i øst til distriktet Jyotibaphule Nagar. Ettersom Ghaziabad er Delhis tilstøtende, fungerer distriktet som hovedinngangen til Uttar Pradesh. Derfor er det i noen tilfeller kjent som Innfallsporten til Uttar Pradesh.
Ganga, Yamuna og Hindon er hovedelvene som renner gjennom distriktet og de er fylt med vann hele året. Det finnes også en rekke mindre elver som får sitt vann fra regn, Kali-elven er den mest fremstående av disse. Bortsett fra disse elvene renner Gangeskanalen gjennom distriktet og irrigasjonen skjer ved hjelp av kanalens ulike utløpere. Gangeskanalen dekker også drikkevannsbehovet til folk i Ghaziabad og Delhi.
Klima
På grunn av Ghaziabads nærhet til Indias hovedstad, er byens temperatur og nedbørsmengde omtrent samme som Delhis. Støvstormene i Rajasthan og snøfallet i Himalaya-, Kumaon- og Garhwalfjellene påvirker været regelmessig. Monsunperioden begynner i slutten av juni eller første uken av juli, og varer normalt til oktober. Temperaturene ligger mellom 10 og 20 °C om vinteren, mens om sommeren kan man oppleve temperaturer på 30–40 °C.
Økonomi
Ghaziabad er hovedsakelig en industriby med produsenter av togvogner, dieselmotorer, galvanoteknikk, sykler, bilderør, billedtepper, glassvarer, keramikkgjenstander, vegetabilsk olje, maling og lakk, tunge kjeder, motorstempler, stål, legemidler, brennevin osv. Det er en av de mest industrialiserte byene i Uttar Pradesh. Den nye industrisektoren som man nå kan legge merke til i Ghaziabad bruker teknisk utstyr med fremtredende teknologi. Mange selskaper som Shriram Pistons, Unichem, Dabur, International Tobeco, Bhushan Steels, Rathi Alloys, Crophealth Products Pvt. Ltd. og Samtel Color gir byen en ny dimensjon.
Det finnes en rekke private sykehus og helsesentre i Ghaziabad som tilbyr helseservice til innbyggerne i nærliggende byer og landsbyer som Pilkhuwa, Hapur, og Dasna. Det finnes også en rekke kjøpesentre rundt omkring i byen. Pacific og Shipra kjøpesentrene er blant de største i hovedstadsregionen. Ghaziabad er et stor jernbaneknutepunkt, som opererer med mer enn 100 langdistansetog hver eneste dag. I tillegg kjører flere forstadstog til Delhi. Byen huser også en av Indias største og mest moderne toghaller for elektriske lokomotiver.
Politikk og administrasjon
Det er Nagar Nigam i Ghaziabad. Den ble gitt statusen som et kommunestyre den 31. august 1994, men statusen ble i 2000 endret til Nagar Nigam. Den 14. november 1976 ble Ghaziabad erklært et distrikt av den daværende chief minister N. D. Tiwari. Jal Nigam er den fremste autoriteten som tar for seg oppgaver knyttet til vannforsyning og kloakkanlegg.
Ghaziabad ble listet som verdens 6. mest dynamiske by av et amerikansk magasin i 2005.[trenger referanse]
Transport
Ghaziabad jernbanestasjon
Man kan komme til Ghaziabad via fly, vei eller jernbane. Nærmeste flyplass er Indira Gandhi internasjonale lufthavn som ligger omtrent 45 km unna. Ghaziabad er godt forbindet med veier til alle steder i Delhi, Noida, Hapur, Modinagar, Meerut, Saharanpur, Hardwar osv. Et stort antall mennesker tar hver dag kollektivtrafikk til Delhi, Noida, Stor-Noida og Gurgaon for å dra på jobb.
Det finnes bussterminaler i Mohan Nagar, Lohia Nagar, Vasundhara og ved Meerot Road. Herfra kjører UPSRTC-busser til byer i hele delstaten.
Ghaziabad er et jernbaneknutepunkt og flere linjer går gjennom byen. Sentralstasjonen ligger midt i byen. Byen har gode togforbindelser til Delhi og andre nærliggende byer gjennom hurtigkjørende tog kalt EMU. Flere tog forbinder Ghaziabad til Meerut, Aligarh, Delhi, New Delhi, Faridabad, Palwal, Mathura, Loni og andre byer.
Delhis metrosystem strekker seg til Dilshad Garden stasjon, som ligger på Apsara Border i utkanten av byen. For tiden trafikkerer linjen området Rajendra Nagar i Shalim Garden. Denne linjen ble forlenget til Anand Vihar og Vaishali.
Utdanning
Hovedinngangen til Krishna Institute of Engineering and Technology
I Ghaziabad finnes det en rekke private college for ingeniørvitenskap og ledelsesinstitusjoner. Det eksisterer også noen medisin- og tannlegehøyskoler, samt noen fysioterapiinstitutter som f.eks. IME Sahibabad, ITS, IMS, KIET osv. Med institutter som IMT Ghaziabad, som er blant topp 5 B-skoler i India[4], legger Ghaziabad til en ny dimensjon for teknisk utdanning i delstaten Uttar Pradesh.
Byen har også flere skoler som er tilknyttet forskjellige utdanningsstyrer som ICSE, ISC, CBSE og Uttar Pradesh State Board.
Media
Ghaziabad utgjør en del av satellittområdet til Delhi, og derfor er de fleste avisene, TV-kanalene og radiokanalene de samme som i Delhi. TV-kanalene er tilgjengelig gjennom kabel-TV-nettverket, og City Cable er den største operatøren.
