Gerónimo de Aguilar (født i 1489 i Écija ved Sevilla i Spania, død i 1531 kanskje et sted ved elven Pánuco i Nueva España) var en spansk kleriker - i noen kilder fransiskanersubdiakon, i andre fransiskaner-lekbror. Han levde i åtte år blant mayaene på Yucatán, inntil han slo seg sammen med Hernán Cortés i 1519 på hans vei for å erobre aztekerriket, og ble en viktig i brikke i erobringen gjennom sine språkkunnskaper.

Aguilar var en fransiskaner som deltok i en ekspedisjon til Panamakysten i 1509. Kolonistene i den nyetablerte kolonien Santa Maria hadde gjort opprør og avsatt ekspedisjonslederen Enciso. Opprørernes leder Balboa hadde sendt et skip med gull og andre verdier og utsendinger for å forsvare kolonistenes opprør overfor de rette myndighetene . Ombord i skipet var Aguilar. Skipet navigerte feil og gikk på grunn på revene utenfor Jamaica. Mannskapet gikk i livbåtene og forsøkte å komme seg videre med dem, men ble tatt av strømmen og drevet nordvestover til kysten av Yucatán-halvøya, der spanjolene ble tatt til fange av mayaene.^[1]

De fleste av fangene ble straks ofret til gudene av mayaene, men Aguilar og en matros ved navn Gonzalo Guerrero klarte å flykte inn i regnskogen. Men så ble de tatt til fange av en annen gruppe mayaer, og ble gjort til deres slaver. Aguilar lærte mayaenes språk, og avslørte store kunnskaper og god dømmekraft. Han endte som en viktig høvdings rådgiver i det indre av Yucatán, og levde som fri mann, selv om han formelt var høvdingens slave.

Aguilar ble fristet med kone og velstand som takk for sine gode råd, men han holdt fast ved sitt kyskhetsløfte som fransiskaner, og insisterte på å leve i enkelhet. Han gikk kledd som mayaene, men tok vare på sin bønnebok, og håpet gjennom alle årene som slave hos mayaene å bli reddet.

Redningen kom i 1519, da Hernán Cortés ankom øya Cozumel utenfor østkysten av Yucatán. Da han hørte ryktene om hvite som levde som slaver blant mayaene på fastlandet, sendte Cortez straks bud om at de måtte komme til ham på Cozumel. Mayabudbringerne hadde med seg glassperler for å kjøpe dem fri. Aguilar fikk fritt leide av sin eier og reiste straks til Cozumel for igjen kunne leve blant trosbrødre. Han ble først ikke trodd, da han solbrun og med mayabekledning og mayahårklipp møtte Cortez. Men da han viste fram sin fillete bønnebok og stotrende sa sine første spanske ord på åtte år, ble det vill begeistring.

Aguilar deltok på Cortéz' ekspedisjon til Aztekerriket. Etter et slag mot mayaene i Tabasco-området, med påfølgende fredsforhandlinger, var det Aguilar som fungerte som tolk.^[2]

Fredsforhandlingene førte til en fredsavtale der 20 kvinner ble gitt til Cortéz og hans menn som tegn på vennskap. En av kvinnene var en aztekisk adelskvinne som var blitt solgt som slave til mayaene på grunn av et intrigespill blant aztekerne. Etter sitt opphold blant mayaene kunne hun også deres språk. Hennes navn var Malinche. Aguilars rolle ble å formidle hennes kunnskaper om forholdene i aztekerriket til Cortéz, som begjærlig brukte disse kunnskapene til å spille sine kort slik at han skulle få kontroll over riket. Samtidig ble Aguilar Malinches spansklærer. Hun var svært lærenem, og lærte seg raskt spansk, slik at hun etter kort tid kunne kommunisere sine kunnskaper og råd direkte til Cortéz, med Aguilars støtte på sidelinjen. Slik ble Malinche og Aguilar som tospann et farlig våpen for Cortez under erobringen av aztekerriket; det gav Cortez et viktig psykologisk overtak.