Georg Ledebour

Georg Ledebour
Født7. mars 1850[1][2]Rediger på Wikidata
Hannover
Død31. mars 1947[1][2]Rediger på Wikidata (97 år)
Bern
BeskjeftigelsePolitiker, journalist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken (1920–1924)
  • medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike (1900–1918) Rediger på Wikidata
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands
Deutsche Fortschrittspartei
NasjonalitetTyskland
Signatur
Georg Ledebours signatur

Georg Ledebour (født 7. mars 1850 i Hannover, død 31. mars 1947 i Bern) var en tysk politiker og avismann.[3]

Ledebour var først medarbeider i Berliner Volkszeitung, men gikk senere over til sosialismen og ble medarbeider i Sächsische Arbeiterzeitung. Etter Wilhelm Liebknechts død i 1900 ble han valgt som dennes etterfølger som SPDs riksdagsmann for en valgkrets i Berlin.

Ledebour deltok livlig i riksdagsdebattene, særlig om kolonial- og utenrikspolitikk. Han tilhørte SDP i 1915 som stemte mot krigskreditter. I 1916 inngikk han i den nye partigruppen Sozialdemokratische Arbeitsgemeinschaft og i 1917 i Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands.

Under novemberrevolusjonen i 1918 var han aktiv og var på revolusjonsdagen en av de mest fremtredende lederne. Han forsøkte deretter fra desember 1918 til januar 1919 på en revolusjonær måte å tvinge den nye regjeringen til å gjennomføre sosialismen umiddelbart, men ble arrestert 11. januar 1920 og ble stilt for påtale som opprørsleder, men ble frikjent.

Da USPD vendte tilbake til SPD, etter at deres venstreside høsten 1922 hadde gått over til Kommunistische Partei Deutschlands, dannet Ledebour sammen med Paul Wegmann en egen liten gruppe. Ledebour, med sarkastiske debattinnlegg i den tyske riksdagen. Han ble ikke gjenvalgt, og i 1933 flyktet han unna nasjonalsosialistene til Sveits.

Ledenbour døde i Bern i 1947, etter langt tids sykdom.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Pressearchiv 20. Jahrhundert, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID pe/011099, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ratz, Ursula (1985). Neue Deutsche Biographie, Band 14.