Ledebour var først medarbeider i Berliner Volkszeitung, men gikk senere over til sosialismen og ble medarbeider i Sächsische Arbeiterzeitung. Etter Wilhelm Liebknechts død i 1900 ble han valgt som dennes etterfølger som SPDs riksdagsmann for en valgkrets i Berlin.
Under novemberrevolusjonen i 1918 var han aktiv og var på revolusjonsdagen en av de mest fremtredende lederne. Han forsøkte deretter fra desember 1918 til januar 1919 på en revolusjonær måte å tvinge den nye regjeringen til å gjennomføre sosialismen umiddelbart, men ble arrestert 11. januar 1920 og ble stilt for påtale som opprørsleder, men ble frikjent.
Da USPD vendte tilbake til SPD, etter at deres venstreside høsten 1922 hadde gått over til Kommunistische Partei Deutschlands, dannet Ledebour sammen med Paul Wegmann en egen liten gruppe. Ledebour, med sarkastiske debattinnlegg i den tyske riksdagen. Han ble ikke gjenvalgt, og i 1933 flyktet han unna nasjonalsosialistene til Sveits.
Ledenbour døde i Bern i 1947, etter langt tids sykdom.
