Etter at den japansk-koreanske annekteringstraktaten i 1910 effektivt lot Japan annektere Korea ble den japanske generalresident i Seoul erstattet av en generalguvernør. Posisjonen var unik blant Japans kolonier fordi den koreanske stillingen inkluderte vide fullmakter, foruten at stillingen hadde juridiske fullmakter, samt en viss politisk makt. Per 1944 kommanderte generalguvernøren verken over de japanske hær eller marineenheter stasjonert i Korea.[1] Gitt makten og myndigheten var det bare generaler i den japanske hæren som ble utvalgt til å bekle embedet, med unntak av den pensjonerte admiral Saitō Makoto).
Generalguvernørens bygning i Seoul ble revet under president Kim Young-sams administrasjon 15. august 1995.
Japanske statsministre
Fire personer som også var generalguvernør var statsminister i Japan. Tre, Terauchi Masatake, Saitō Makoto og Koiso Kuniaki var generalguvernør før de ble statsminister, mens Abe Nobuyuki var statsminister før han ble utnevnt til generalguvernør. Ugaki Kazushige ble utnevnt til påtroppende statsminister, men kunne ikke tiltre fordi han ikke klarte å samle en regjering.
I tillegg var Japans representant i Korea før annekteringen, Itō Hirobumi i fire perioder statsminister før han ble generalguvernør i Korea.