Félix Houphouët-Boigny
Født		Dia Houphouët 18. okt. 1905[1][2][3][4] N’Gokro (Fransk Vest-Afrika, Frankrike)[5]
Død		7. des. 1993[1][2][3][4] (88 år) Yamoussoukro[6]
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		École de formation d’instituteurs William Ponty
Ektefelle		Marie-Thérèse Houphouët-Boigny (1952–)[7] Kady Racine Sow (1930–1951)[8]
Barn		Guillaume Houphouët-Boigny[9] Marie Houphouët-Boigny
Parti		Parti démocratique de Côte d'Ivoire
Nasjonalitet		Frankrike Elfenbenskysten[6][10]
Medlem av		Académie des sciences d'outre-mer (1973–1993)
Utmerkelser		Q126658920 (1965)[11] Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1969)[12] Honorary doctorate of the University of the Mediterranean - Aix Marseille II (1978)[13][14] Doctor honoris causa from Paris Descartes University (1978)[14][15] Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1979)[16]
Elfenbenskystens statsminister
7. august 1960-27. november 1960
Forgjenger		Ingen
Etterfølger		Ingen
Elfenbenskystens president
3. november 1960-7. desember 1993
Forgjenger		Ingen
Etterfølger		Henri Konan Bédié
Signatur
Félix Houphouët-Boigny på Commons

Félix Houphouët-Boigny (fransk uttale: [feˈliks uˈfwɛt bwaˈɲi]; født 18. oktober 1905 i Yamoussoukro i Fransk Vest-Afrika, død 7. desember 1993 Yamoussoukro i Elfenbenskysten), født Dia Houphouët og også kalt Papa Houphouët og Le Vieux («den gamle») var en ivoriansk politiker, og den første presidenten for det selvstendige Elfenbenskysten.

Félix Houphouët-Boigny var opprinnelig landsbyhøvding og jobbet også senere som lege, plantasjeadministrator og fagforeningsleder før han ble valgt inn i Frankrikes parlament, og hadde siden en rekke ministerstillinger i den franske regjeringa.

Fra 1940-årene og fram til sin død i 1993 spilte Houphouët-Boigny en viktig rolle i avkoloniseringen av Afrika og i sitt lands politikk.

Under Houphouët-Boignys moderate lederskap blomstret den ivorianske økonomien. Denne suksessen var uvanlig i forhold til andre fattige vestafrikanske land, og ble kjent som «det ivorianske mirakel.» «Mirakelet» skyldtes en kombinasjon av solid planlegging, opprettholdelsen av sterke forbindelser til Vesten – særlig den tidligere kolonimakten Frankrike – og utviklingen av landets betydelige kaffe- og kakaoindustri. Senere førte denne utnyttelsen av jordbrukssektoren til vanskeligheter i 1980, etter at kaffe- og kakaoprisene stupte.

Gjennom sitt presidentskap opprettholdt Houphouët-Boigny et nært forhold til den franske republikken, en politikk som har blitt kjent som Françafrique (her brukt i en positiv betydning), og han ble en nær venn av Jacques Foccart, sjefrådgiver for afrikapolitikken for regjeringene til Charles de Gaulle og Georges Pompidou. I 1966 støttet han sammensvergelsen som styrtet Kwame Nkrumah og deltok i kuppet mot Mathieu Kérékou i 1977, og han ble også mistenkt for å ha vært involvert i kuppet som styrtet Burkina Fasos president Thomas Sankara i 1987.

Houphouët-Boigny opprettholdt en lidenskapelig antikommunistisk utenrikspolitikk. Det ga seg blant annet utslag i at han brøt de diplomatiske forbindelsene med Sovjetunionen i 1969, etter først å ha opprettet dem i 1967, nektet å anerkjenne Folkerepublikken Kina fram til 1983 og støttet den amerikanskstøttede antikommunistiske opprørsgruppen UNITA i Angola.^[17]

I Vesten ble Houphouët-Boigny som oftest omtalt som «Afrikas vismann» eller «Afrikas store gamle mann.»^{[trenger referanse]} Houphouët-Boigny flyttet landets hovedstad fra Abidjan til hjembyen Yamoussoukro og bygde der verdens største kirke, Basilique Notre-Dame de la Paix, noe som kostet hundrevis av millioner kroner. Da han døde i 1993 var han den statslederen som hadde sittet lengst i Afrikas moderne historie, og da også den tredje i verden etter Fidel Castro på Cuba og Kim Il-sung i Nord-Korea. I 1989 opprettet FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (UNESCO) Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen for «sikring, opprettholdelse og søken etter fred.»^[18] Etter Félix Houphouët-Boignys død forverret situasjonen seg fort i Elfenbenskysten. Mellom 1994 og 2002 var det en rekke statskupp, et tilfelle av devaluering av valutaen, en økonomisk nedgang og fra 2002 til 2007 en borgerkrig.

• UNESCOs side om Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen

Forgjenger  Sist holdt av Bernard Lafay	Frankrikes helseminister 1957–1958	Etterfølger André Maroselli
Forgjenger  Ingen	Elfenbenskystens statsminister 1960–1960	Etterfølger Alassane Ouattara i 1990
Forgjenger  Ingen	Elfenbenskystens president 1960–1993	Etterfølger Henri Konan Bédié