En furtebu, også kalt man cave[1][2] eller she-shed, er et oppholdsrom hvor en person kan trekke seg tilbake,[3] ofte for å være for seg selv, slik at man kan dyrke interesser, bruke tid på hobbyer og tidsfordriv.[4] Avhengig av person kan man for eksempel bruke furtebuen til å gruble, tenke, fordøye tanker og hendelser, drømme, meditere eller være kreativ.
Furtebuer er ofte assosiert med å være et fristed for mannen i et forhold, noe som også impliseres av det engelske begrepet man cave. Imidlertid kan også kvinner ha behov for et sted hvor man kan trekke seg tilbake for litt alenetid.
Etymologi
Personlige fristeder har eksistert i lang tid. Tradisjonelt var kabinettet et privat rom i en bolig eller et slott primært ment for å studere eller trekke seg tilbake.
Et lignende eksempel fra skandinavisk kultur er Emil fra Lønneberget, som ble filmatisert på 1970-tallet, hvor Emil ofte måtte trekke seg tilbake til snekkerboden for å unnslippe juling og få være i fred.
Ordet man cave kommer fra amerikansk-engelsk, og betyr direkte oversatt «mannegrotte». Den første kjente bruken av uttrykket er fra avisen Toronto Star den 21. mars 1992 i et innlegg av Joanne Lovering, hvor hun skrev:
«I sin grotte av ensomhet, sikret mot inntrenging av sin kone ved hjelp av kalde gulv, muggen lukt og et par strategisk plasserte spindelvev, vil mannen bli værende der nede i mange timer omgitt av mandige magasiner og åpne bokser med verktøy. La oss kalle kjelleren for en mannehule.»[8]
Begrepet mancave ble popularisert i 1993-utgaven av boken Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus av John Gray.[9] Furtebuen blir da beskrevet som mannsfære, «et sted hvor menn kan være menn», og mannen kan uttrykke sin kreativitet og sans for design uten frykt for kvinnelig innblanding.[10] Paula Aymer ved Tufts University i Massachusetts har kalt man cave for «den siste bastion av maskulinitet». Det amerikanske begrepet spiller dermed på en stereotype om at kvinnen i heterofile par tradisjonelt har bestemt innredning og mange andre huslige anliggende. Michael McIntyre nevner at det er noen menn som bare får tildelt en skuff i hjemmet, den såkalte «manneskuffen» (the man drawer).
Det norske begrepet furtebu er derimot kjønnsnøytralt, selv om det oftest brukes om fristeder for menn.[trenger referanse]
Hensikt
En furtebu kan ha flere formål, som for eksempel å være alene for å nyte hobbyer eller for å være sammen med venner av samme kjønn, eksempelvis for å se sport,[11][12] spille spill[13] eller bare henge.[14]
Furtebuen er ofte et sted hvor den ene parten i forholdet føler et «eierskap» uten innblanding fra den andre om utforming, bruk og vedlikehold, og dermed har en mer «avslappet atmosfære».[2] Et sted hvor man ikke trenger å vise sin beste adferd, og alt ikke trenger være perfekt - med mindre man selv ønsker det.
Sosiologen Tristan Bridges intervjuet amerikanske menn og deres partnere om mennenes furtebuer. Bridges fant ut at mange menn sjelden bruker furtebuene sine, og en mann sa til Bridges at «jeg fantaserer om at en dag vil gutta i nabolaget samles her etter jobb og vi vil ta oss en øl og prate». Da Bridges spurte hvem disse gutta var svarte mannen «jeg vet ikke». Bridges sier at forskningen hans delvis endte opp med å bli en fortelling om menns ensomhet.[15]
Design
Ifølge flere kilder er den generelle trenden å ta tradisjonelt mannlige-bare rom som så forbedres ved å utstyre og designe med tradisjonelt maskuline estetiske design. Furtebuer kan være utstyrt med ekstrautstyr som kjøleskap,[16][17]salgsautomater,[5]mini-golfbane, øl-avkjølere,[4] en stor TV, og musikalske instrumenter med utstyr som mikrofoner og forsterkere,[7][10]biljardbord, bokseringer, hjemmekino, lenestoler og underholdningssentre. Det kan være skrivebord, datamaskiner, verktøymaskiner, arbeidsbord og/eller nerdete pyntegjenstander.
En furtebu kan også være utstyrt med en hjemmebar hvor man typisk kan servere øl, vin eller drinker, ofte dekorert med neonskilt, pub-effekter eller sportsminner som trofeer.[13] I boken Where Men Hide, som Publishers Weekly beskrev som en elskverdig, men bare «tidvis tankevekkende» guide, utforsker forfatter James Twitchell og fotograf Ken Ross typiske områder hvor menn liker å være alene.[18] Ifølge Twitchell går andelen offentlige rom som er forbeholdt menn nedover, som for eksempel antall barbersalonger, og forfatteren prøver å vise attraksjonem med en «sotete garasje». Ifølge Publishers Weekly antyder boken at «menn steller til sine egne områder på godt og vondt». Twitchell har videre fokusert på at ulike typer mannsfellesskap som kirkemøter kun for menn muligens kan være en moderne erstatning for synkende deltagelse i manneklubber som frimurerlosjer. Twitchell bemerket at noen antropologer har spekulert i at dette er steder hvor menn kan sosialisere seg, og hvor de kan «røyke, fjerte og fortelle de samme vitsene om og om igjen».[19]
En mann pusset opp furtebuen til å se ut som en kopi av broen på romskipet Starship Enterprise fra TV-serien Star Trek, mens en annen mann brukte over 2 år og over 1 million kroner for å bygge furtebua til en Batcave.[20] Det finnes et marked for eksklusive sports-inspirerte møbler for å utstyre furtebuer.[5] Rommene er også ofte dekorert av mannen med liten eller ingen kvinnelig innflytelse. Rommet kan være store nok til å romme en TV med stor skjerm, ofte brukes gjerne for å se på sport og spill med venner.[10] Dersom rommet ligger i litt adskilt fra de andre oppholdsrommene i huset kan det også være mulig å lage støy eller kjefte på TV-en uten frykt for represalier fra en kone, kjæreste eller mor.
Garasjer skal ha vært en typisk «mannplass» siden de er ofte er opplyst av «skarpe lysrør» og mangler varmepumpe eller air condition, men likevel gir mannen «en mulighet til å forsvinne i mange timer uten å forlate lokalene».[2] Det har blitt rapportert at enkelte menn har stor sannsynlighet for å «bruke mye tid, penger og oppmerksomhet på å fikse opp disse stedene». Steder i huset som er typisk blir forbundet med mannsorienterte arbeidsoppgaver, som for eksempel garasjer, kjellere og boder, og som ofte ikke er «særlig innbydende rom» når fylt med lagret utstyr og skrot, blir fikset opp for å bli mer egnede fulltids-oppholdsrom med mer gjennomtenkt design og planlegging.
En furtebu til en sjef i Gillette består visstnok av et skrivebord med et «sjakkbrett som alltid er satt opp, men aldri brukt».[10] Det finnes imidlertid noen grenser, og han har «ennå ikke fått lov av hustruen til å røyke sigarer der».
Lignende konsepter
Kvinner har også laget furtebuer hvor de kan slappe av og utøve hobbyer. På engelsk har disse blitt kalt begrep som ma'am cave, lady lounge eller she-shed.[21] Noen analytikere har beskrevet manosfæren som et nettbasert motstykke til furtebuen.[22]
I populærkultur
I Sam Martin sin bok Manspace: A Primal Guide to Marking Your Territory nevnes følgende eksempler på furtebuer fra populærkulturen:
Al Bundy sin garasje fra TV-serien Våre verste år. Garasjen var Al Bundy sitt eneste fristed, og ble jevnlig brukt for å holde «No Ma 'am»-møter.
Tim Taylor sin garasje i TV-serien Ti tommeltotter. I garasjen brukte Tim Taylor tid på å fikse opp mange ulike typer kraftige «monstermaskiner».[2]
Bada Bing-rommet i TV-serien Sopranos. Tony Soprano sin gjeng møttes på et vindusløst kontor på strippeklubben Bada Bing. Dette kontoret var et sted «et sted kun for gutta inne på et sted kun for gutta».
Doug sin garasje i TV-serien Kongen av Queens. Doug Heffernan sin garasje er utstyrt med en stor TV, øl-kjøleskap og en sofa hvor Doug og hans venner ser på amerikansk fotball, baseball og boksing, og drikke øl i fred fra Doug sin kone Carrie og svigerfaren hans Arthur Spooner.
Andre eksempler på furtebuer fra populærkulturen er:
Charles Deetz sitt atelier i filmen Beetlejuice. Dette rommet er det eneste som overlever den omfattende renoveringen av huset startet av hans kone og hennes dekoratør.
^Soto 2015. sfn error: no target: CITEREFSoto2015 (help)
^DeKeseredy, Walter S., Alexis Fabricius, and Amanda Hall-Sanchez. "Fueling aggrieved entitlement: The contribution of women against feminism postings." Crimsoc report 4 (2015): 1-34.