Furnesi sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. I middelalderen hadde Furnes to kirker, Hofvinar kirkja á Furnesi på Hovin og Deigalheims kirkja á Furnesi på Deglum[2]. Dagens kirke står mellom Deglum-gårdene, visstnok på grunn som tilhørte leilendingen Lars Olsen Bjørke, mens middelalderkirken ifølge Riksantikvarens kartmarkering stod på Deglum store.[3] Furnes antas å være lagt under Vang i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[4]
Povel Huitfeldt omtaler i sin stiftsbok (1570-årene) «Furness» som anneks til Vang, et forhold som bekreftes av Jens Nilssøn (1594). Nilssøn omtaler «Deglums kircke, som nu kaldis Furnees.» Ellers heter det: «Annexer til Vang ere 2. den 1. heder Deylum kircke på Furenæs fra Vang i nornorduest 1 1/2 fjerding, der giøris tienniste huer anden Søndag.» Derimot nevnes «Hoffuene kirkcke» som en av en rekke kirker i området som «ere øde». Deglumkirken ble naturligvis reparert en rekke ganger gjennom årene, men like etter 1700 var det slutt: I 1702 ble det «efter høy øvrigheds nådige resolusjon» erklært at ny kirke skulle oppføres. Flyttingen av kirkestedet ble begrunnet med behovet for tørrere grunn enn der gamlekirken stod.[3]
Prestegjeldet
Vang prestegjeld som omfattet Furnes og Hamar sogn ble ved kongelig resolusjon av 28. mars1908 med virkning fra 1. mai samme år delt i tre, ved at disse to sogn ble skilt ut som egne prestegjeld.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[6]
Kirkesogn
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[7]
