Allerede som student begynte han å skrive ned estiske viser og andre tradisjoner. På 1830 – 1850-tallet publiserte han avhandlinger om esternes historie og tradisjoner og fikk etter Friedrich Robert Faehlmanns død i oppdrag av Estnische Gelehrte Gesellschaft (Õpetatud Eesti Selts) å samle inn og offentliggjøre tradisjonene om Kalevipoeg. Hans verk kom ut i selskapets forhandlinger mellom 1857 og 1861 med tekster på estisk og med tysk oversettelse av Reinthal. Han fulgte Elias Lönnrots eksempel ved sammenstillingen av Kalevala slik at han prøvde å sette sammen en helhet av de fragmentene man hadde slik at han kunne gjengi i verseform tradisjoner man bare hadde i prosaform som sagn. For vitenskapen er hans arbeide derfor av mindre verdi, også fordi han brente opp sine håndskrifter, men Kreutzwalds Kalevipoeg har hatt stor nasjonal verdi for esterne.
Han gav også ut en samling estiske folkeeventyr og sagn, "Eesti rahwa ennemuistesed juttud" (1866; tysk oversettelse av F. Löwe 1869 og 1881) samt tidligere også av H. Neus: Mythische und magische Heder der Ehsten (1854).
Andre halvdel av 1800-tallet var den tid da det nasjonale estiske skriftspråket tok form. Takket være Kreutzwalds anstrengelser ble det gjennomført et nytt rettskrivingssystem som hadde blitt anbefalt av E. Ahrens og finnen A. I. Arwidsson.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som F. Reinhold Kreutzwald, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/F-Reinhold-Kreutzwald, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
