Frederick Douglass (født 14. februar 1818 og døpt Frederick Augustus Washington Bailey, død 20. februar1895) var en amerikansk borgerrettighetsaktivist, forfatter, kronikør, akademiker og statsmann fra delstaten Maryland. Han ble født som slave, rømte og ble senere en fri mann. Han var en pioner i afroamerikaneres borgerrettsarbeid, og allierte seg i samtiden også med forkjempere for kvinners og indianeres rettigheter. Han regnes av mange som en av USAs "Founding Fathers" (landsfedre).[11][12]
Etter to mislykkede fluktforsøk ble han endelig frigitt i 1838 etter å ha rømt til Pennsylvania. Han sluttet seg til svarte organisasjoner i Massachusetts, hvor han ble inspirert av redaktøren William Lloyd Garrison. Han ble senere også en med-underskriver av Seneca Falls-konvensjonen, som la grunnen for kvinnebevegelsen i USA. I 1840-årene holdt Douglass foredrag om sin fortid som slave og om svart frigjøring i store deler av det østlige og sentrale USA, samt i Irland og Storbritannia.
Tilbake i USA startet Douglass en rekke aviser, blant annet The North Star. Han arbeidet aktivt på 1850-tallet for å åpne skolene for svarte. Han var en bekjent av den hvite borgerrettsaktivisten John Brown, men motsatte seg Browns militante linje, og avslo å involvere seg i det etter hvert mislykkede slaveopprøret i Harpers Ferry i 1859. Allerede før borgerkrigen brøt også Douglass med den hvite borgerrettsaktivisten William Lloyd Garrison, etter at sistnevnte offentlig brente utgaver av USAs konstitusjon.
I 1863 hadde Douglass møter med president Abraham Lincoln om forholdene for svarte soldater, og han arbeidet aktivt overfor president Andrew Johnson for å sikre stemmerett for svarte i USA. Ved borgerkrigens utbrudd var Douglass en av USAs mest kjente og respekterte svarte samfunnsdebattanter og aktivister.
Borgerkrigen og etterspillet
Natten til 31. desember 1862 proklamerte president Lincoln Emansipasjonserklæringen, som frigjorde svarte i Konføderasjonen i Sør, og lot rømte slaver få tilflukt i Nord (Unionen). Douglass uttalte at «Vi ventet og hørte som etter et lyn fra himmelen... vi lette... ved det dempete lyset fra stjernene etter gryningen av en ny dag... vi lengtet etter svaret fra århundrenes pinefulle bønner.»[13]
Douglass fortsatte å jobbe for full frigivelse sammen med Lincoln. Han talte i Lincolns begravelse i 1865.
I 1868 støttet Douglass aktivt presidentkampanjen til Ulysses S. Grant, som ble valgt og sendte tropper til Sørstatene for blant annet å oppløse deler av Ku Klux Klan.
I 1872 ble huset til Douglass i Rochester i New York brent ned til grunnen, og han flyttet til Washington, D.C.. Douglass holdt nå mange taler, blant annet ved Bates College i Maryland. Fra 1877 bodde han i sitt endelige hjem i Cedar Hill i Washington, samme år som han ble utnevnt til US Marshall i hovedstadsprovinsen.
Etter borgerkrigen gled mange stater i USA tilbake til mer rasistisk lovgivning, og raseskillet gjenoppstod på mange områder i praksis, spesielt i sør. Douglass kastet seg inn i kampen mot det nye raseskillet og mot Jim Crow-lover, blant annet lokal lovgivning som utestengte svarte fra utdanning.
I 1881 holdt Douglass en legendarisk tale i Harpers Ferry i Vest-Virginia, ved åpningsseremonien på den svarte lærerskolen Storer Normal School. Her hyllet Douglass den hvite opprøreren John Brown, som Douglass selv hadde distansert seg fra i 1859.[14]
Salget av talen gikk til inntekt for opprettelsen av et John Brown-professorat ved Storer College.
Senere liv var Douglass aktiv på mange områder, blant annet som utsending for Haiti, og som forkjemper for irsk selvstyre. Douglass døde av slag 20. februar 1895, og ble gravlagt i Rochester i upstate New York.
Referanser
^datos.bne.es, BNE-identifikator XX1174132, besøkt 2. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
^The Fight for Emancipation, Sitat: «We were waiting and listening as for a bolt from the sky...we were watching...by the dim light of the stars for the dawn of a new day...we were longing for the answer to the agonizing prayers of centuries.»
