PROFILPELAJAR.COM

François Étienne de Kellermann
Født	4. aug. 1770; Metz
Død	2. juni 1835 (64 år); Paris
Beskjeftigelse	Politiker, offiser, militært personell
Embete	Pair de France; medlem av pairkammeret ;
Far	François-Christophe Kellermann
Mor	Marie-Anne Barbé
Søsken	Marguerite-Cécile Kellermann
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Père Lachaise; Grave of Kellermann
Utmerkelser	Storkors av Æreslegionen; Ridder av Sankt Ludvigsordenen; Navn inngravert på Triumfbuen
	François Étienne de Kellermann på Commons

François Étienne Kellermann eller de Kellermann (født 4. august 1770 i Metz, død 2. juni 1835 i Paris), hertug av Valmy, var en fransk general under revolusjonskrigene og Napoleonskrigene. Han var sønn av marskalk François Christophe Kellermann.

Liv og virke

Kellermann tjenestegjorde en kort tid i sin fars husar-regiment før han gikk inn i den diplomatiske tjeneste i 1791.

I 1793 gikk han atter inn i armeen, og tjenestegjorde hovedsakelig under farens kommando i Alpene, og steg i gradene til chef de brigade i 1796.

Kellermann ble i 1796 adjutant hos Napoleon Bonaparte da denne overtok kommandoen i Italia. Snart gjorde han seg bemerket som djerv kavalerianfører.^{[trenger referanse]} I spissen for en kavaleribrigade bidro han i vesentlig grad til seieren i slaget ved Marengo i 1800.^{[trenger referanse]} Under dette slaget angrep han med sin tunge, men allerede svekkede, kavaleribrigade plutselig i flanken den østerrikske grenaderkolonne som rykket frem landeveien mot Alessandria. Den østerrikske kolonnen ble effektivt brutt opp. Denne seieren førte til hans utnevnelse til divisjonsgeneral.

Under felttoget i 1805 førte han kavaleridivisjonen ved Jean-Baptiste Bernadottes armékorps, men ble i slaget ved Austerlitz så alvorlig såret at han var tjenesteudyktig helt til 1807, da han ble satt inn i tjeneste i Portugal. Årene 1808–1810 kjempet han i Spania. I felttoget 1813–1814 utmerket han seg som sjef for 4. kavalerikorps.^{[trenger referanse]}

Han sluttet seg etter Napoleons fall i 1814 til den bourbonske restaurasjon, men gikk tilbake til Napoleon i de hundre dagene og deltok i slaget ved Quatre Bras der han gjennomførte et berømt kavaleriangrep,^{[trenger referanse]} og to dager etter i spissen for 3. kavalerikorps i slaget ved Waterloo.

Ved Waterloo ble han såret. Til å begynne med var Kellermanns to divisjoner blitt satt inn til støtte for infanteriet i det franske venstre sentrum. På tidlig tidspunkt knuste cuirassierer, enten Kellermanns eller Milhauds, en skjødesløst deployert hannoversk infanteribataljon. Om ettermiddagen sendte Michel Ney det III. kavalerikorps til et masseanbrep på britiske infanteri mellom Hougoumont og La Haye Sainte. Sent på ettermiddagen klarte cuirassierer — muligens Kellermanns — å ri ned den 5. og den 8. King's German Legion-bataljoner. Men de gjentatte storminger mot de allierte linjer formådde ikke å bryte ned et enneste ledd, og forbrukte det franske kaveleris kraft.^{[trenger referanse]}

Under de hundre dagene var han blitt pair, men ble utelukket av Ludvig XVIII fra pairkammeret. I 1820 fikk han atter inntre i det.

Etter Julirevolusjonen, som han hilste med stor entusiasme, stemte han for de styrtede ministres død.^{[trenger referanse]}

Kellermann døde den 2. juni 1835. Hans sønn var diplomaten François-Christophe-Edouard Kellermann.

Referanser

^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 31122, oppført som François Étienne Kellermann^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, oppført som François Étienne de Kellermann, Proleksis enciklopedija-ID 30643^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b GeneaStar, oppført som François Etienne Kellermann, GeneaStar person-ID kellermannf^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, oppført som François Étienne de Kellermann, SNAC Ark-ID w6n601tz, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Dictionnaire historique du Père-Lachaise, side(r) 177^{[Hentet fra Wikidata]}