Alessandria er hovedstaden i provinsen Alessandria i Piemonte, Italia. Den sterkt befestede og imponerende byen ligger ved elven Tanaro, 55 miles sydøst for Torino. Bykommunen har et areal på 143,2 km² og et befolkningstall på 90 532 (2004). Byen er hovedknutepunkt for jernbanen.
Historie
Byen Alessandria ble grunnlagt i 1168 over en bykjerne fra tidligere tider. Den skulle tjene som festningsverk for Lombardia-ligaen, for å forsvare de tradisjonelle rettighetene Nord-Italias middelalderkommuner hadde mot keiser Fredrik I av det tysk-romerske rikes (Frederick Barbarossa) imperiestyrker. Alessandrias beliggenhet var innen territoriene til markien av Monferrato, som var en av keisernes trofaste allierte. Byens navn var i 1168 antatt å hedre keiserens motstander, Pave Alexander III. I 1174–75 ble festningen ettertrykkelig testet gjennom tysk-romerske angrep, men den stod seg godt.
En legende forteller at byen ble reddet av en snartenkt bonde, Gagliaudo:
Gagliaudo foret kua si med det siste kornet som fantes i byen, og slapp den så utenfor bymuren. Etterpå sprang han rundt muren til han nådde fram til den tysk-romerske leiren. Her ble han tatt til fange, og kua ble slaktet. Da keiserens soldater fant ut at magen til kua var fylt av korn, spurte de Gagliaudo om hvorfor han kastet bort slik god mat på kua. Han svarte at han var tvunget til å fore kua med korn fordi de hadde så mye korn at det ikke var plass til å lagre det i byen. Keiseren ble redd for at en beleiring av byen ville ta for lang tid, og forlot Alessandria frivillig.
Man kan finne en statue av Gagliaudo ved det venstre hjørnet av katedralen. Men sannsynligvis var det malaria som var den virkelige årsaken til keiserens tilbaketrekking.
I 1198 ble Alessandria bevilget privilegium som fri kommune, men kom da i konflikt med de eldre kommunene i regionen, spesielt med Asti. I 1348 falt Alessandria i hendene på Huset Visconti, og ble sammen med resten av slektens eiendommer overført til Huset Sforza i 1447. Byen fulgte Milanos skjebne fram til 1707, da den ble overdratt til Huset Savoia og fra da av var den en del av Piemonte.
Fra 1814 ble Alessandria underlagt Savoiaslekten igjen, og del av Kongedømmet Sardinia. Gjennom årene under Italias samling (Risorgimento), var Alessandria aktivt sentrum for de liberale. Byen var også den første italienske provinshovedstaden som ble styrt av en sosialist; urmakerenPaolo Sacco ble valgt til sindaco25. juli1899.
Under andre verdenskrig var Alessandria et taktisk militærmål, og ble hardt rammet av de alliertes intense bombing. Den alvorligste bombingen skjedde 30. april1944, med 238 døde og hundrevis av sårede, og 5. april1945 med 160 døde. Blant de døde denne dagen var 60 barn fra et barneasyl i Via Gagliaudo. Dette skjedde da byen allerede var befridd av partisanene.
6. november1994 ble en stor del av byen, spesielt Orti-kvarteret, oversvømt da elven Tanaro flommet over.
