Alessandria

Alessandria

Flagg

Våpen

LandItalias flagg Italia
Region Piemonte
ProvinsProvinsen Alessandria
StatusKommune
Innbyggernavnalessandrini
HovedstadAlessandria
Tilstøtende kommunerBosco Marengo/Ër Bòsch, Castellazzo Bormida/Castlass, Castelletto Monferrato/Castlet Monfrà, Frugarolo/Friarò, Montecastello/Moncasté, Oviglio/J'Oiji, Pecetto di Valenza/Apsèj, Pietra Marazzi/La Preja, Piovera, Quargnento/Quargnent, Sale, San Salvatore Monferrato/San Salvadur, Solero/Suleri, Tortona, Valenza/Valensa
Postnummer15121–15122
Retningsnummer0131
Areal203,57 kvadratkilometer[1]
Befolkning91 059[2] (2023)
Bef.tetthet447,31 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.95 meter
ISTAT-nummer006003
Kart
Alessandria
44°54′48″N 8°37′12″Ø

Alessandria er hovedstaden i provinsen Alessandria i Piemonte, Italia. Den sterkt befestede og imponerende byen ligger ved elven Tanaro, 55 miles sydøst for Torino. Bykommunen har et areal på 143,2 km² og et befolkningstall på 90 532 (2004). Byen er hovedknutepunkt for jernbanen.

Historie

Byen Alessandria ble grunnlagt i 1168 over en bykjerne fra tidligere tider. Den skulle tjene som festningsverk for Lombardia-ligaen, for å forsvare de tradisjonelle rettighetene Nord-Italias middelalderkommuner hadde mot keiser Fredrik I av det tysk-romerske rikes (Frederick Barbarossa) imperiestyrker. Alessandrias beliggenhet var innen territoriene til markien av Monferrato, som var en av keisernes trofaste allierte. Byens navn var i 1168 antatt å hedre keiserens motstander, Pave Alexander III. I 117475 ble festningen ettertrykkelig testet gjennom tysk-romerske angrep, men den stod seg godt. En legende forteller at byen ble reddet av en snartenkt bonde, Gagliaudo:

Gagliaudo foret kua si med det siste kornet som fantes i byen, og slapp den så utenfor bymuren. Etterpå sprang han rundt muren til han nådde fram til den tysk-romerske leiren. Her ble han tatt til fange, og kua ble slaktet. Da keiserens soldater fant ut at magen til kua var fylt av korn, spurte de Gagliaudo om hvorfor han kastet bort slik god mat på kua. Han svarte at han var tvunget til å fore kua med korn fordi de hadde så mye korn at det ikke var plass til å lagre det i byen. Keiseren ble redd for at en beleiring av byen ville ta for lang tid, og forlot Alessandria frivillig.

Man kan finne en statue av Gagliaudo ved det venstre hjørnet av katedralen. Men sannsynligvis var det malaria som var den virkelige årsaken til keiserens tilbaketrekking.

I 1198 ble Alessandria bevilget privilegium som fri kommune, men kom da i konflikt med de eldre kommunene i regionen, spesielt med Asti. I 1348 falt Alessandria i hendene på Huset Visconti, og ble sammen med resten av slektens eiendommer overført til Huset Sforza i 1447. Byen fulgte Milanos skjebne fram til 1707, da den ble overdratt til Huset Savoia og fra da av var den en del av Piemonte.

Da Napoleon seiret i slaget ved Marengo i 1800, ble Alessandria en del av Frankrike. Byen ble hovedstad i Napoleons Marengo (département). 14. juni hvert år foregår det et historisk spill til minne om slaget ved Marengo i Spinetta Marengo, en forstad til Alessandria.

Fra 1814 ble Alessandria underlagt Savoiaslekten igjen, og del av Kongedømmet Sardinia. Gjennom årene under Italias samling (Risorgimento), var Alessandria aktivt sentrum for de liberale. Byen var også den første italienske provinshovedstaden som ble styrt av en sosialist; urmakeren Paolo Sacco ble valgt til sindaco 25. juli 1899.

Under andre verdenskrig var Alessandria et taktisk militærmål, og ble hardt rammet av de alliertes intense bombing. Den alvorligste bombingen skjedde 30. april 1944, med 238 døde og hundrevis av sårede, og 5. april 1945 med 160 døde. Blant de døde denne dagen var 60 barn fra et barneasyl i Via Gagliaudo. Dette skjedde da byen allerede var befridd av partisanene.

6. november 1994 ble en stor del av byen, spesielt Orti-kvarteret, oversvømt da elven Tanaro flommet over.

Kjente personer som er født i Alessandria

Bilder

Referanser

  1. ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019. 
  2. ^ https://demo.istat.it/?l=it.

Eksterne lenker