Florian Geyer stammet fra den frankiske adelsslekten Geyer von Giebelstadt, og var den yngste av tre brødre. Etter at faren Dietrich († 1492) og begge srorebrødrene var døde, arvet han i svært ung alder en betraktelig formue og omfangsrike landegods, slik at han med stor letthet kunne leve et behagelig og sorgfritt liv.
På en reise i 1512 til 1513 kom han til England der han traff kong Henrik VIII.
I 1517 ble han bannlyst i kjølvannet av en rentestrid med klosteret Neumünster, og forble bannlyst resten av livet. Han gjorde militær tjeneste blant annet for Den tyske ordens høymester Albrecht von Brandenburg-Preussen i striden som utviklet seg i Polen, og dro også på diplomatiske oppdrag for høtmesteren til forskjellige europeiske hoff.
Reformatorisk hærfører
Han ble i 1520 en overbevist tilhenger av Martin Luthersreformasjon og engasjerte seg som hærfører for bøndene under bondeopprøret i 1525. Han kommanderte da en elitestyrke på noen hundre mann som ble alment kjent som «Den svarte hop»(Schwarzer Haufen). Flere av sine seirer vant han likevel ved forhandlinger, blant annet byen Rothenburg ob der Tauber.
Etter bøndenes avgjørende nederlag ved Ingolstadt, i Unterfranken og Königshofen, ble han overfalt i et skogparti mens han red alene nordover fra Rothenburg, som hadde utvist ham. Natten fra 9. til 10. juni1525 ble han stukket ned i Gramschatzer Wald ved Würzburg.
