Flavio Cotti (født 1939 i Muralto i kanton Ticino i Sveits,[7] død 2020 i Locarno) var en sveitsisk politiker. Han var president i Sveits to ganger, først i 1991 og så igjen i 1998.[8]
Han begynte på sin politiske karriere i hjemkantonen Ticino, som medlem av det sveitsiske kristeligdemokratiske folkeparti. I 1962 ledet han det nylig grunnlagte Partito popolare democratico ticinese. I 1981 ble han president for det kantonale kristendemokratiske partiet og ble partiets president på det nasjonale plan fra 1981 til 1984.[9]
Cotti var medlem av kantonparlamentet fra 1962 til 1975. Han ble med i kantonregjeringen i Ticino i 1975.[9]
I 1983 ble han valgt til det sveitsiske parlaments underhus, Nasjonalrådet.[10]
Innenriksminister, utenriksminister
Han ble del av regjeringen, Forbundsrådet, den 10. desember 1986, og trådte tilbake den 30. april 1999.[7] I sin tid i regjeringen var han først innenriksminister (1987–1993)[7] og så utenriksminister (1994–1999)[7] Cottis politiske filosofi var preget av en optimistisk globalisme.[trenger referanse] Han fremstod gjerne som visjonær og en homme des lettres.[trenger referanse] Han var iherdig pro-europeisk og var pådriver bak Forbundsrådets beslutning i 1992 om å søke om medlemskap i Den europeiske union. Dette strandet bare noen måneder etter da sveitserne i en folkeavstemning avviste medlemskap i EØS. Det blokkerte for en videre sveitsisk integreringsprosess overfor EU.[10] På dette som på andre områder viste det seg at Cottis visjoner var inkompatible ned Sveits' kompliserte og langsomt arbeidende konsensuspolitikk. Han fikk tilnavnet «kunngjøringsministeren» (Ankündigungsminister).[trenger referanse]
Som Sveits' utenriksminister fra 1994 var han en prominent representant for sitt land utenlands, og ble den første sveitsiske president for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).[10] I hans tid om utenriksminister pågikk også en tvist med USA vedrørende jødiske formuer fra annen verdenskrig. På initiativ fra Cottis departement nedsatte Forbundsrådet den 19. desember 1996 en uavhengig særkommisjon Sveits - andre verdenskrig («Bergier-kommisjonen»). Den 18. november 1998 måtte han se til at den gamle forordning angående dette spørsmål ble satt i kraft igjen. Det dreide seg om Forbundsrådet Ludwig von Moos' bestemmelse fra 1962 - og opphevet i 1972 av Forbundsrådet Kurt Furgler - om formuer som måtte befinne seg i Sveits og kunne knyttes til krigsårenes rasistisk, religiøst eller politisk forfulgte utlendinger eller statsløse.
Fra hans tid i regjeringen stammer loven om sykeforsikring (Bundesgesetz über die Krankenversicherung - folkeavstemning 4. desember 1994), lov om alders- og etterlatteforsikring (Bundesgesetz über die Alters- und Hinterlassenenversicherung - 10. AHV-Revision, Volksabstimmung 15. juni 1995), en forbundsbeslutning vedrørende språksaken (Bundesbeschluss über die Revision des Sprachenartikels in der Bundesverfassung - Volksabstimmung 10. mars 1996), og om ledeforskrivning av heroin (Bundesbeschluss über die ärztliche Verschreibung von Heroin -Volksabstimmung 13. juni 1999).
Død
Cotti døde i Locarno den 16. desember 2020 av covid-19 i en alder av 81 år.[11]
