Den sorte ørns orden 3. klasse av Sankt Vladimirs orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Æresborger av Praha Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen[3] Æresborger av Budapest (–2011) (avslutningsårsak: tilbaketrukket pris, Pest, Buda)[6][7]
I 1818 ble han kadett ved et østerriksk rytterregiment, som han forlot med graden rittmester i 1824. Deretter trådte han inn i den diplomatiske tjeneste, hvor han fra 1826 var tilknyttet den østerrikske ambassade i London. Ett år senere ble han forflyttet til Brasil, og deretter Paris, Berlin, og endelig hoffene i Torino og Parma. I 1846 var han gesandt i Napoli.
I mars 1848 ble han utnevnt til generalmajor og fikk kommandoen over en brigade i Nord-Italia; etterhvert fikk han rang som feltmarskalkløytnant. Samme år ble oktoberoppstanden i Wien slått ned.
Statsminister
Schwarzenberg ble 22. november 1848 statsminister og utenriksminister og oppløste i mars 1849 riksdagen i Kremsier. Hans visjon var en militær-eneveldig regjert østerriksk enhetsstat. Med russisk hjelp slo han ned det ungarske opprøret, og var rådgiver for Franz Josef I ved innføringen av nyabsoluttismen.
Schwarzenberg var, har hans nærmeste betrodde sagt, «en kald, jernhard, ubøyelig sjel, en mann av stål».[9] Den østerrikske historikeren Heinrich Friedjung skrev at «den dypeste brist i hans natur bestod i at han misaktet de levende folkekreftene og misforstod alt hva som vellet frem fra dypet».[9] Han skydde ingen midler da det gjaldt å gjenetablere den vaklende statsmaktens autoritet. Opprør i Ungarn og andre riksdeler ble hensynsløst undertrykket.[9]
På samme tid ble det gjennomført en hel rekke reformer, blant annet innen statsforvaltning, rettsvesen, finansvesen og jordlover. Østerrike gjenvant innen relativt kort tid sin styrke som den ledende makt i Mellom-Europa. Preussen ble tvunget til å oppgi sin «unionspolitikk» i 1850. Schwarzenberg anså seg i 1851 sterk nok til å suspendere den grunnloven som var blitt utferdiget i 1849, men aldri hadde trådt i kraft, og innledet dermed en lang tid av reaksjon.[9]
Fyrst Schwarzenberg døde av et slaganfall den 5. april 1852 i Wien, i en alder av 51 år.
^Tanulmányok Budapest Múltjából, Horváth J. András, «Díszpolgárok Pest-Budán és Budapesten (1819-1947)», supports qualifier tidspunkt, plassering, verkets språk ungarsk, hefte 25, utgitt 1996, besøkt 3. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
