Felix August Bernhard Draeseke (1835–1913) var en tyskkomponist.
Liv og virke
Som musikkstudent overvar Draeseke i 1852 en oppføring av Richard WagnersLohengrin og Wagner ble straks et stort forbilde for ham.
Draeseke var en del av den Liszt- og Wagnerdominerte nytyske skole og skapte en selvstendig komposisjonsstil med utgangspunkt i seinromantikkens klassiske idealer. Han var også musikkpedagog og musikkskribent.
I sin egen levetid fikk Draesekes musikk en del oppmerksomhet i musikkfaglige kretser, der den ble holdt for å være svært høyverdig, men egentlig populær ble musikken hans aldri. Et av hovedkjennetegnene ved stilen hans var en sterkt fortettet kontrapunktisk bearbeidelse av det tematiske materialet, og mange fant musikken komplisert og lite tilgjengelig.
Draesekes tredje symfoni, «Symphonia tragica», ble lenge regnet som en av de mest betydelige i sitt slag. Ledende dirigenter som Arthur Nikisch, Fritz Reiner, Hans Pfitzner og Karl Böhm oppførte den i noen år etter komponistens død, men entusiastene minket raskt i antall, og etter Nikisch' død i 1922 falt Draesekes musikk i glemsel. Av ideologiske grunner dro nazistene musikkens hans fram i lyset igjen, men takket være den propagandisk begrunnede entusiasmen, ble det etter krigen enda stillere rundt musikkens hans. Selv om den knapt oppføres lengre, er det publisert en del innspillinger av hovedverkene hans.
