Hun var først lærerinne i Kristiania, ved Olaf Bergs pikeskole 1900-1915 og senere ved Hegdehaugen skole 1915-1939. I 1918 debuterte hun med diktsamlingen Vildskud, men gjorde seg aldri særlig bemerket som lyriker.
Hun huskes i stedet for sin gjerning som kritiker, nemlig i Morgenposten fra 1927 og som hovedkonsulent i Aschehoug fra 1930.
Som forlagskonsulent var hun meget velansett, og da den unge Arne Skouen debuterte som forfatter fortalte forlaget ham at han var meget heldig – ja, en lykkens pamfilius – som fikk Eugenia Kielland som konsulent. Skouen fortalte senere om møtet med Kielland til sin biograf Petter Larsen (1927-1997).[4]
Hun var meget brukt som litterær radiokåsør. I en lang årrekke var hun medlem av Forfatterforeningens litterære råd, derav syv år som formann. Hun var norsk redaktør av tidsskriftet Ord och Bild.
Verker
Debutverket Vildskud, som kom i 1918, inneholder dikt som er sterkt inspirert av den norske naturen. Hav, skog, sol og vind er gjennomgangstemaer, ved siden av referanser til vårløsning, bråtebrann, trær og ville vekster. De fleste diktene handler likevel om sterke følelser; lengsel, kjærlighet, angst, anger og tap.[5]
Evige venner. Klassisk litteratur i et nøtteskall (1959, 1960)[13]
Andre utgivelser
I anledning hundreårsjubileet for hennes fødsel utga Aschehoug forlag i 1978 boken Eugenia Kielland. En vennebok med bidrag av Philip Houm, Odd-Stein Anderssen, Halldis Moren Vesaas, Arne Skouen og Nils Johan Rud. I tillegg til å ha forfattet to av kapitlene, var Philip Houm også redaktør for denne minneboken, som også inneholder en tekst av Eugenia Kielland selv, med tittelen Melby og meg.
Referanser
^Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116157135, besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]