Hun vokste opp i Londons forsteder, med en far som forlot familien da hun var i tenårene. Uoverensstemmelser med moren gjorde at Enid selv flyttet ut kort tid etter.[16] Hun var en dyktig pianist som ung, men avbrøt musikkutdannelsen for å utdanne seg til lærer.
Hun giftet seg i 1924 med Hugh Alexander Pollock (1888–1971), som arbeidet i hennes forlag. Ekteparet ble skilt i 1943; samme år giftet hun seg på nytt med legen Kenneth Fraser Darrell Waters, som hun hadde hatt et forhold til i to år. Hun ble enke i 1967, fikk like etter Alzheimers sykdom, og døde på pleiehjem året etter. Hun hadde to døtre med sin første ektemann, og de har svært ulike oppfatning om moren. Eldstedatteren Gillian har et positivt bilde av moren, mens yngstedatteren Imogen er kritisk: «The truth is Enid Blyton was arrogant, insecure, pretentious, very skilled at putting difficult or unpleasant things out of her mind, and without a trace of maternal instinct. As a child, I viewed her as a rather strict authority. As an adult I pitied her.»[17] Imogen har skrevet en biografi om moren.
Forfatterskap
Hun debuterte i 1922 med barnediktsamlingen Child Whispers, og etablerte seg raskt som en effektiv bidragsyter til ulike magasin og tidsskrifter. I den tidligste delen av forfatterskapet handlet det ofte om alver, feer og lignende eventyrfigurer.
Forfatterskapet inneholder mange sjangre: gjenfortellinger, fagbøker og fortellinger. Fortellingene kan grupperes i tre grupper etter sine miljø: light fantasy med alver og feer, kostskole-fortellinger og barnedetektiv- og adventurefortellinger. De mest kjente bøkene i fantasysjangeren er The Faraway Tree-serien på fire bøker (1939–1951)[18]. Blant kostskolebøkene er mange lagt til kostskoler kalt enten Malory Towers eller St Clare's.
Den første av de 24 bøkene om Noddy utkom i 1949. Noddy er en trefigur som bor i Lekeland, sammen med eventyrfigurer og antropomorfe dyr. Det har vært produsert flere serier med barnetv-program om Noddy, de første allerede i 1955.
Bøkene har svært stor utbredelse, men allerede mens hun levde ble bøkene vurdert kritisk. Kritikken var både stilistisk og rettet mot verdisyn og holdninger i bøkene. Blytons bøker har blitt kritisert for å ha et begrenset ordforråd og svært enkle setninger, formelpreget handling og stereotype karakter.[20] Samtidig er det også pekt på at denne enkelheten kan ha bidratt til populariteten og utbredelsen.[21] Kritikere har også pekt å at bøkene er rasistiske, kjønnsdiskriminerende, preget av fremmedfrykt, nedlatenhet overfor arbeiderklassen[16][22] og ukritisk gjenspeiler fordommene i hennes egen oppvekst.[20] Særlig er det pekt på at det å være fremmed, eller særlig sigøyner[23], var tilstrekkelig til å være en mistenkelig person, og sannsynligvis en forbryter. Mange av bøkene har flere tiår senere blitt gitt ut i reviderte versjoner hvor spor av fremmedfrykt, kjønnsdiskriminering og referanser til fysisk avstraffelse er omskrevet eller fjernet.[21]
Bøker på norsk
Det første årstallet angir når boken første gang kom ut på norsk.
Det gis ulike opplysninger om hvor mange språk hun er oversatt til, men det er svært mange. I Frankrike ble Fem-serien svært populær, og det ble skrevet egne oppfølgere på fransk.
Det er laget mange kino- og fjernsynsproduksjoner av bøkene hennes. Både bøkene om Noddy og Fem-serien har vært forelegg for flere filmatiseringer.[30] På 2020-tallet har bokserien Malory Towers dannet grunnlaget for en dramaserie som NRK har gitt tittelen Jentene på Malory.
^abA historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
^abBabelio, Babelio forfatter-ID 3325[Hentet fra Wikidata]
^abThe Feminist Companion to Literature in English, side(r) 108[Hentet fra Wikidata]
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Enid-Blyton, besøkt 26. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
^abFamilySearch Family Tree, FamilySearch person ID KNC1-LPR, besøkt 26. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
^Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, WikidataQ18328141
^abPeter Hollindale og Zena Sutherland. «Internationalism, Fantasy, and Realism (1945–1970)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
^abPeter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
