Caroline Emilie Mundt (1842–1922) var en dansk maler. Hun skilte seg ut fra tidens malere ved at hun skildret hverdagsliv for fattige og scener fra barnehjem i sine bilder.
Liv og virke
Barndom
Emilie Mundt tilbrakte den førstes delen av barndommen på Sorø, der faren, Carl Emil Mundt, var professor ved Sorø Akademi. Faren var medlem av Den Grundlovgivende Rigsforsamling, og Emilie var vant til politiske diskusjoner hjemme. Hun ble tidlig politisk interessert. Da hun var tre år gammel, døde moren, og faren flyttet med barna til København. Emilie ble der skrevet inn på N. Zahles skole. Skolen ble stiftet av Natalie Zahle i 1851, og Emilie fikk, etter datidens forhold, en progressiv pedagogisk kvinneutdannelse. Hun fikk ros av tegnelæreren for sine gode tegneferdigheter, og etter avlagt eksamen som privatlærer i 1861, fortsatte hun som tegne- og skrivelærer ved skolen.[6]
Kunstutdannelse og utvikling
Emilies far døde i 1873, og hun følte hun kunne velge mer fritt hvordan hun skulle leve sitt liv. Hun bestemte seg for å videreutdanne seg og bli maler. Hun studerte et par måneder hos maleren Jørgen Roed, og kom deretter inn på maleren Vilhelm Kyhns tegne- og maleskole for kvinner. Der møtte hun Marie Luplau, som skulle bli hennes livsledsager.[6]
I 1875–1876 var Mundt og Luplau elever hos den norske maleren Eilif Peterssen i München, der de fikk tegne etter levende modell. München hadde på den tiden den første kunstnerkoloni av skandinaviske kvinner, som søkte dit med hovedmål å kunne studere og tegne den nakne menneskekroppen.[6]
I perioden 1882–1884 studerte Mundt og Luplau ved Académie Colarossi i Paris. Der ble de kjent med den franske maleren Jules Bastien-Lepage, som var kjent for sine skildringer av folks hverdagsliv. Han var en fremstående representant for naturalismen i malerkunsten, med stor detaljgjengivelse, helt ulikt impresjonistene.[7]
Kvinnesak
Mundt tok til en viss grad del i den kvinnepolitiske kampen, men var ikke aktiv på samme måte som sin partner Marie Luplau. I 1875 søkte hun og fem andre kvinnelige kunstnere, med støtte fra Dansk Kvindeforening (DK), om å bli opptatt som studenter ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Alle ble avvist, ikke basert på kvaliteten på arbeidene deres, men fordi institusjonen ikke aksepterte kvinnelige studenter. En av årsakene var at studentene ved akademiet tegnet etter nakne modeller.[8][6] Mundt og de andre visste at kvinnelige søkere ikke ville bli akseptert. Søknadene deres var en markering.
Gjennom 1870- og 1880-årene forsøkte Mundt og Luplau å forbedre utdannelsesmulighene for kvinnelige kunstnere. De åpnet blant annet en privat tegneskole for kvinner i sitt eget hjem. Denne var i drift til 1913. På den tid hadde kunstakademiet åpnet for kvinnelige studenter (1888). Da «Kvindelige Kunstneres Samfund» ble stiftet i 1916, var Mundt blant de første medlemmene.[6]
Familieliv som voksen
Mundt og Luplau var ikke bare pionerer når det gjaldt kamp for kvinners rettigheter. De var også pionerer når det gjaldt familieforhold. De bodde sammen, og i 1890 adopterte de en 7 måneder gammel pike som fikk navnet Carla Mundt-Luplau. Marie Luplaus far flyttet inn til dem da han ble enkemann.[9] Han er avbildet på Mundts maleri Malerinde og barn i atelieret (1893).[9]
Kunst
Etter tiden i Paris malte Mundt flere malerier som skildrer folks hverdagsliv, slik Bastien-Lepage gjorde. Et av de mest kjente av maleriene hennes, er Fra Asylet i Istedgade fra 1886. Hennes skildring av livet i barneasylene (barnehagene) var noe nytt i tiden, og de viste en kvinnepolitisk interesse for både arbeiderkvinnenes og barnas sak. Da asylbildet ble utstilt i Paris i 1891, ble det rosende omtalt i det franske kvinnetidsskriftet La Citoyenne.[6] Hun er særlig kjent for sine barneportretter, både i enkeltportretter og i de store samleportrettene, som i asylbildet. Et annet av hovedverkene hennes, Efter hjemkomsten (1892–1893), ble kjøpt av Randers kunstmuseum i 1893.[10]
Sent i livet fikk Mundt og Luplau kontakt med en kvinnelig mesén, Inger Sørensen, som gjennom en årrekke kjøpte flere av bildene deres.[11][12]
Galleri
Malerinde og barn i atelieret (1893)
Fra asylet i Istedgade
Efter hjemkomsten (1892–1893)
Ettermæle
Mundt var på flere måter en pionér, både når det gjaldt kunst og kvinnesak. Hun var en sentral skikkelse i de nettverkene som oppsto rundt kvinnesak og kunstutdannelse for kvinner mot slutten av 1800-tallet.[6]
Referanser
^Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00132066[Hentet fra Wikidata]
^abKunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 2025, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Benezit Dictionary of Artists, oppført som Caroline Emilie Mundt, Benezit-ID B00127653, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abRKDartists, RKD kunstner-ID 275502, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
^Union List of Artist Names, ULAN 500168361, utgitt 8. august 2021, besøkt 13. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
