Jules Bastien-Lepage

Jules Bastien-Lepage
Født1. nov. 1848[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Damvillers (Meuse)
Død10. des. 1884[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (36 år)
17. arrondissement[6]
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole nationale supérieure des Beaux-Arts
SøskenÉmile Bastien-Lepage
NasjonalitetFrankrike[7]
UtmerkelserPrix de Rome (1875)
Ridder av Æreslegionen
Feltmalerkunst
Elev avAlexandre Cabanel
PeriodePotet
Kjente verkAdolphe Franck (1810-1893), French philosopher, Émile Bastien-Lepage, The beggar, October
Jules Bastien-Lepage på Commons

Jules Bastien-Lepage, var en fransk maler, født 1. november 1848 i Damvillers i departementet Meuse, død 10. desember 1884 i Paris.

Biografi

Bastien-Lepage var bondesønn fra den nordøstre del av Frankrike. Da han reiste til Paris i 1867, ble han ansatt i postvesenet, men snart ble han opptatt av kunststudier. Han var elev hos Alexandre Cabanel og konkurrerte forgjeves om Prix de Rome. Bastien-Lepage slo gjennom i 1874 med Farfars portrett som ble malt utendørs. I 1877 stilte han ut et dobbeltportrett med sine foreldre, og året etter Les foins (Skurfolkets middagshvil) i Musée du Luxembourg. Etter framgangen med Les foins ble Bastien-Lepage betraktet som leder for naturalismeskolen i fransk malerkunst.[8]

Deretter fulgte Potetopptaking (1879), Jeanne d'Arc hører stemmer fra himmelen (1880), Fader Jacques (En vedbærer i skogen, 1881), Tiggere (1882, Glyptoteket i København), Kjærlighet i landsbyen (1883) og Smien (1884). Samtidig med disse større maleriene utførte han en rekke små portretter, blant disse prinsen av Wales, André Theuriet samt Albert Wolff. Til hans fremste arbeider hører et portrett i profil av skuespilleren Sarah Bernhardt (1879) samt maleriet av Madame Drouet - og dette kom å bli hans siste arbeid. Et par av Bastien-Lepages portretter er i Luxembourggalleriet.

For det store publikum var hans nøyaktige studium av virkeligheten altfor radikalt realistisk, men for den yngre generasjon kunstnere på 1870- og 1880-tallet var hans navn en kraft som proklamerte friluftsstudier og studier av hverdagslivets motiver og typer i stort.

Hans studium av luftens og lysets virkning på fargene lokalt var energiskt og konsekvent, hans tegning klar og sikker i formen. Albert Edelfelt kaller han den unge malerskolens fremste elev og regner hans portretter til de beste, som alle tider har frembrakt. Så høyt ble han vurdert av sine samtidige kunstnere i Paris. Etter dette har vurderingen blitt snudd flere ganger. På begynnelsen av 1900-tallet ble Bastien-Lepage omtalt som en maler helt uten betydning og med liten dybde. Han ble sett på som en overgangsperson mellom gamle og nye strømninger. I fødebyen Damvillers ble det i 1889 reist en statue av Bastien-Lepage,laget av Rodin.

Kunstverk

  • Diogenes (1873)
    Diogenes (1873)
  • Hun som går til nattverd (1875). Musée des Beaux-Arts, Tournai.
    Hun som går til nattverd (1875). Musée des Beaux-Arts, Tournai.
  • Skurfolkets middagshvil (1877). Musée d'Orsay, Paris.
    Skurfolkets middagshvil (1877). Musée d'Orsay, Paris.
  • Oktober (1878)
    Oktober (1878)
  • Allehelgensdagen (1878)
    Allehelgensdagen (1878)
  • Sarah Bernhardt (1879). Nationalmuseum, Stockholm, NM 409
    Sarah Bernhardt (1879). Nationalmuseum, Stockholm, NM 409
  • Portrett av Sarah Bernhardt (1879)
    Portrett av Sarah Bernhardt (1879)
  • Drueinnhøsting (1880). Van Gogh Museum, Amsterdam.
    Drueinnhøsting (1880). Van Gogh Museum, Amsterdam.
  • Snøeffekt, Damvilliers (c:a 1882)
    Snøeffekt, Damvilliers (c:a 1882)
  • Portrett av Juliette Drouet (1883)
    Portrett av Juliette Drouet (1883)
  • Trett. Nasjonalmuseet. Oslo
    Trett. Nasjonalmuseet. Oslo
  • signatur
    signatur

Referanser

  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Jules Bastien-Lepage», Benezit-ID B00013361[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 119408, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11295[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6198[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jules-Bastien-Lepage, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, KulturNav-ID 06e6695e-dc1a-4d35-98e6-c53b9de2cde9, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ " Le Salon". Ville de France, 1883-05-01