Else Ury

Else Ury
Født1. nov. 1877[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]
Død13. jan. 1943[1][3][6]Rediger på Wikidata (65 år)
Auschwitz-Birkenau konsentrasjonsleir
BeskjeftigelseSkribent, barnebokforfatter
NasjonalitetDet tyske riket
GravlagtJüdischer Friedhof Berlin-Weißensee
SpråkTysk[7]
IMDbIMDb

Else Ury (1877–1943) var en tysk romanforfatter og barnebokforfatter. Fire av bøkene hennes ble oversatt til norsk av Eugenie Winther og utgitt av N.W. Damm & Søn forlag. Ury var jødisk, og ble drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz i 1943.

Forfatterskap

Annemor-serien

Else Ury ga ut ti bøker om legedatteren Anne Marie Braun («Annemor»); gjennom bokserien følger hun Annemor fra førskolealderen frem til hun blir en eldre kvinne. Serien kalles Nesthäkchen-bøkene på tysk, og ble hennes mest kjente utgivelser.

I de fire barnebøkene om Annemor som kom ut på norsk i perioden 1936–1939, beskriver Ury livet til en jente som vokser opp i Berlin i mellomkrigstiden. Bøkene gir et tidsbilde av hverdagslivet for ulike samfunnsgrupper i Tyskland i årene før andre verdenskrig. I den første boken er hovedpersonen Annemor i førskolealderen[8]; i den fjerde boken har hun blitt femten år gammel, går i nestsiste klasse på middelskolen og har begynt med både latin og gresk som skolefag.[9] Hennes far er lege med egen praksis; familien bor vegg i vegg med legekontoret, og har hushjelp og kokke.

I begynnelsen av fjerde bok fremgår det at det hersker dyrtid, matmangel og bensinmangel, og under Annemors fødselsdagsfeiring 9. april går strømmen i hele nabolaget; det bekreftes at strømbruddet skyldes at den første varslede streiken har startet på elektrisitetsverket.[9] Det er forbudt å bruke telefonen til privatsamtaler, men leger kan telefonere i embets medfør.[9] I ett kapittel beskrives hvordan tenåringene drar ut på landet for å forsøke å få kjøpt egg, smør, melk og skinke fra bondegårdene der, men blir vekselvis avvist eller bedt om å betale mye mer enn de har penger til. Senere samme vår bryter det ut generalstreik.[9] Om høsten må skolen stenge fordi det ikke er mulig å få tak i kull til sentralfyringsanlegget.[9] Når vinteren kommer, blir det etter hvert tyve kuldegrader, og privatfolk går tomme for kull til oppvarmingen; samtidig herjer en influensaepidemi i Berlin.[9]

Bibliografi

Norske utgivelser

  • 1936: Annemor og dukkene hennes : en historie for små piker (barnebok), N.W. Damm & Søn forlag[8]
  • 1937: Annemor på skolen : en historie for små piker (barnebok), N.W. Damm & Søn forlag[10]
  • 1938: Annemor drar hjemmefra : en historie for små piker (barnebok), N.W. Damm & Søn forlag[11]
  • 1939: Annemor på egen hånd : en historie for små piker (barnebok), N.W. Damm & Søn forlag[9]

Bildegalleri

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Verbrannt, verboten, vergessen, side(r) 195-196[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12814402s[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ury-else[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 33677003, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 181126499, Wikidata Q16744133 
  8. ^ a b Ury, Else (1936). Annemor og dukkene hennes. Oslo: Damm. 
  9. ^ a b c d e f g Ury, Else (1939). Annemor på egen hånd. Oslo: Damm. 
  10. ^ Ury, Else (1937). Annemor på skolen. Oslo: Damm. 
  11. ^ Ury, Else (1938). Annemor drar hjemmefra. Oslo: Damm.