Elhub er den nasjonale informasjonsløsningen for måling og avregning i det norske kraftmarkedet.^[2] Nettselskapene rapporterer måleverdiene fra strømmålerne dit hvert døgn, og kraftleverandørene henter dem derfra. Systemet håndterer også leverandørbytter, flyttinger og annen informasjonsutveksling mellom aktørene i sluttbrukermarkedet.^[3][4] Systemet drives av Elhub AS, et heleid datterselskap av Statnett, og brukerne dekker driften gjennom gebyrer.^[5]

Elhub ble satt i drift 18. februar 2019.^[6] Myndighetenes opprinnelige krav var at systemet skulle vært i drift 1. oktober 2016, og lanseringen ble utsatt flere ganger.^[7][8] Høsten 2017 var kostnaden beregnet til 660 millioner kroner, 15 prosent over budsjettrammen.^[9] All utveksling av måledata mellom nettselskaper og kraftleverandører går gjennom systemet etter at automatiske strømmålere (AMS) ble tatt i bruk fra 2019.^[3] Elhub dekker om lag 3,4 millioner målepunkter.^[5]

Før Elhub hadde hvert av de rundt 130 norske nettselskapene sitt eget system for måleverdier, med sitt eget grensesnitt mot kraftleverandørene, som dermed måtte forholde seg til alle sammen. Anlegg med forbruk under 100 000 kWh ble stort sett avlest av kunden selv. Alle målepunkt skulle leses av minst én gang i året, og husholdninger med forventet forbruk over 8 000 kWh minst fire ganger, med jevne mellomrom. Nettselskapet hadde så tre uker på seg til å sende verdiene videre til kraftleverandøren.^[10]

Med innføringen av AMS og arbeidet med et felles nordisk sluttbrukermarked fikk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2011 utredet den samfunnsøkonomiske nytten av felles IKT-løsninger i kraftmarkedet. Utredningen, utført av Devoteam daVinci og THEMA Consulting Group, skisserte flere organisasjonsmodeller. Der en egen virksomhet skulle levere tjenestene, pekte rapporten på tre veier: eget aksjeselskap, innlemming i Statnett, eller et bransjesamarbeid etter mønster av BBS i bankene eller VPS i verdipapirmarkedet.^[10]

NVE vedtok 30. januar 2012 å legge oppgaven til Statnett, som vilkår i avregningskonsesjonen. Begrunnelsen var at dette hørte inn under avregningsansvaret, altså det overordnede ansvaret energiloven legger på den avregningsansvarlige for å samordne måling og avregning.^[11] Statnetts eget utredningsprosjekt gikk i mai 2012 inn for en datahub, men lot organiseringen stå åpen. Rapporten pekte på at utvikling og drift kunne skilles ut i en egen enhet eller et eget selskap, noe som ville gi bedre innsyn i de økonomiske forholdene, og mente spørsmålet burde avgjøres i løpet av året.^[12]

Anskaffelsen av systemet startet i april 2014, og i februar 2015 kunngjorde Statnett at konsulentselskapet Accenture var valgt som totalleverandør for utvikling og vedlikehold, med Siemens, Oracle og Omnetric som underleverandører.^[13][14] Åtte leverandørgrupper var prekvalifisert, og to var igjen i siste runde. Statnett hadde i forkant sett på en fellesløsning med Danmark, siden Norden var på vei mot ett felles kraftmarked, men det sporet ble stilt i bero.^[14]

Elhub AS ble stiftet 28. august 2015.^[1] Selskapet er heleid av Statnett, som reguleringsmyndigheten har utpekt til avregningsansvarlig etter energiloven § 4-3. Det er den rollen som forplikter til å drive og utvikle Elhub, mens Elhub AS har det operative ansvaret.^[15][2][5] Forskriften setter tre formål for regelverket om Elhub: avregning, informasjonsutveksling og leverandørskifter skal bli effektive og korrekte, datagrunnlaget om kraftforbruk og kraftproduksjon skal holdes oppdatert og gi underlag både for planlegging, drift og vedlikehold av kraftsystemet og for reguleringen av nettselskapenes inntekter, og myndighetene skal kunne ivareta sine forvaltningsoppgaver.^[2]

Statnett ville ikke oppgi verdien på Accenture-kontrakten da leverandøren ble valgt, men tidligere anslag lå ifølge Digi.no på rundt 200 millioner kroner for hele prosessen.^[14] Kravet var at Elhub skulle settes i drift innen 1. oktober 2016. Allerede høsten 2014 slo en ekstern kvalitetssikring fra DNV GL fast at det var stor usikkerhet knyttet til om prosjektet ville rekke fristen, blant annet på grunn av datakvalitet, migrering av data fra nettselskapene og antallet aktører som måtte være klare samtidig. Selve prosjektstyringen fikk derimot skryt.^[7] Lanseringen ble deretter utsatt flere ganger.^[8][9]

Høsten 2017 var den beregnede kostnaden steget til 660 millioner kroner, 15 prosent over budsjettrammen, og lanseringen var skjøvet til utgangen av oktober 2018, to år senere enn NVE opprinnelig ønsket. Statnett fikk da DNV GL til å kvalitetssikre prosjektet på nytt.^[9]

Innkjøringen tok tid også etter driftsstart. Fagbladet Energi tok opp innkjøringen i mai 2019, drøyt tre måneder etter oppstart. Fjordkraft pekte der på kunder som ikke fikk startet hos ny kraftleverandør fordi måledata manglet, kunder som ikke lot seg avregne fordi tidsseriene fra Elhub hadde hull, og feilmeldinger som måtte ryddes manuelt. Kommunikasjonsdirektør Jeanne Katralen Tjomsland i selskapet sa at bransjen måtte være forberedt på oppfølgingsarbeid i måneder framover. Erfaringene var ikke like overalt, og Skagerak Nett sa til bladet at selskapet ikke var blant dem med de største problemene.^[16] I april 2019 vedtok NVE tvangsmulkt for 87 nettselskaper på grunn av manglende daglig rapportering av måledata til Elhub.^[17] I oktober samme år var 111 av 139 nettselskaper ilagt tvangsmulkt, til sammen 2,6 millioner kroner.^[18]

Nettselskapene skal sende timesverdiene for forrige døgn til Elhub innen klokken 07.00, og kraftleverandørene får dem tilgjengelig innen klokken 09.00. Systemet kvalitetssikrer verdiene, og holder samtidig orden på hvem som er kunde i hvert målepunkt og på opplysninger om selve målepunktet, som forbrukstype, antatt årsforbruk og adresse.^[4][19] Ut fra måleverdiene beregner Elhub grunnlaget for avregningen mellom aktørene, og systemet leverer også statistikk til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og Statistisk sentralbyrå.^[4]

Fordi opplysningene ligger samlet ett sted, kan leverandørbytter, flyttinger og fakturagrunnlag håndteres uten manuelle ledd.^[6] Ved driftsstart i 2019 anslo Statnett at Elhub ville ta imot og kvalitetssikre over 70 millioner måleverdier i døgnet.^[6] Verdien av det som avregnes over plattformen ble i 2020 oppgitt til om lag 100 milliarder kroner i året, medregnet nettleie og avgifter.^[20] Husholdninger og bedrifter kan se og dele sine egne strømdata gjennom nettjenesten Elhub Min side.^[4]

Accenture hadde både utviklingen og den første driften av Elhub, og IT-arbeidet ble utført fra selskapets driftssenter i India. At personell i utlandet hadde tilgang til både persondata og kritisk teknologi, var med på å få Statnett til å flytte driften hjem høsten 2019. Sysco og Basefarm fikk den nye avtalen, verdt 130 millioner kroner, og overtok drift, overvåkning og sikring etter hvert som Accenture-avtalen gikk mot slutten høsten 2020.^[20]

RME fastsetter hvor stor inntekt Elhub har lov til å hente inn, og godkjenner gebyrmodellen. Det skjer i forkant av hver reguleringsperiode, som varer tre år.^[5] Ordningen er bygget som et cap and floor-regime, der avkastningen får variere med kostnadseffektiviteten, men bare innenfor Elhub-renten pluss eller minus ett prosentpoeng.^[21]

For perioden 2026–2028 satte RME taket til 439,9 millioner kroner i året, hvorav 428,4 millioner kan kreves inn fra brukerne. En del av dette kommer som faste gebyrer, 69 000 kroner i året per aktør og 50 000 kroner per systemleverandør. Resten fordeles gjennom et målepunktgebyr, der nettselskapene dekker 80 prosent og kraftleverandørene 20, med satser på 94,47 og 23,62 kroner per målepunkt per år.^[21]

Kostnadsnivået har vært omstridt blant brukerne. Da gebyrmodellen for 2023–2025 var på høring, viste Tensio til at de opprinnelige anslagene lå på 180 til 240 millioner kroner i investering og 20 til 30 millioner i årlige drifts- og utviklingskostnader, og kalte kostnadsnivået ti ganger høyere enn utgangspunktet. Elvia, Agder Energi Nett, Lnett og Statkraft var kritiske på liknende grunnlag, og flere mente fordelingsnøkkelen gjorde at nettselskapene betalte for tjenester andre hadde nytte av. Elhub svarte at de opprinnelige anslagene verken omfattet videreutvikling eller nye regulatoriske krav, og at hjemflaggingen av driften ble dyrere enn prognosen la opp til.^[22]

Avregningskonsesjonen krever at kostnadseffektiviteten i Elhub revideres eksternt før slutten av hver reguleringsperiode.^[5] Revisjonen for 2023–2025, utført av Vista Analyse og Vali, konkluderte med at kostnadseffektiviteten overordnet sett var god, men at driftskostnadene utenom avskrivninger endte 41,6 millioner kroner over prognosen. Revisorene mente også at kritisk systemkunnskap fortsatt lå hos eksterne konsulenter, og at dette svekket selskapets kontroll over kostnadsutviklingen. Blant informantene omtalte én Elhub som «Norges dyreste IT-system».^[5] At de samlede kostnadene likevel holdt seg innenfor rammen, forklarte revisorene med at investeringsnivået hadde vært lavere enn planlagt, slik at effektiviseringen investeringene skulle gi, ble utsatt.^[5][23]

I 2025 ba RME Elhub om å lage bestillingsløsningen for Norgespris, den statlige støtteordningen for strøm til husholdninger. Oppdraget gikk på tvers av det de største nettselskapene hadde anbefalt, og ble begrunnet med behovet for lik informasjon til kundene, myndighetenes kontrollbehov, sikker innlogging, lik oppstart for ordningen og at løsningen skulle være kostnadseffektiv.^[23] Bestillingen åpnet 24. september 2025, med virkning fra 1. oktober for dem som bestilte innen fristen.^[24][25]

• Nord Pool

• Offisielt nettsted