PROFILPELAJAR.COM

KILE

KILE, tradisjonelt utlagt som kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi,[1] er en ordning i den økonomiske reguleringen av norske nettselskap som gir selskapene et økonomisk insentiv til å holde leveringspåliteligheten oppe. I dag forklarer Reguleringsmyndigheten for energi (RME) forkortelsen som «kostnader ved ikke levert energi», en endring i begrepsbruk uten materielle endringer i ordningen.[2][3] Ordningen ble innført i 2001 og er en del av inntektsrammereguleringen.[1]

Virkemåte

For hver nettkunde som rammes av et strømbrudd, beregner RME et KILE-beløp som uttrykker konsekvensen avbruddet har for kunden. KILE er ingen faktisk kostnad for nettselskapet, men inntektsreguleringen gjør at selskapet behandler beløpet som om det var det: årets KILE-beløp trekkes fra i beregningen av selskapets tillatte inntekt, slik at inntekten reduseres når det er avbrudd. Beløpet inngår også i inntektsrammen, gjennom kostnadsgrunnlaget, men først to år senere.[2][4] Ifølge SINTEF Energi koster strømbrudd norske sluttbrukere rundt 800 millioner kroner i året, målt som KILE.[5] Enkelthendelser kan gi store utslag: i 2011 var de samlede KILE-kostnadene 892 millioner kroner, og ekstremværet Dagmar i romjulen er beregnet å stå for om lag halvparten.[6]

Hensikten er ikke å unngå alle avbrudd, for et nett som tåler enhver hendelse ville blitt for dyrt for samfunnet. Et selskap vil gjennomføre tiltak i nettet så lenge kostnaden ved tiltaket er lavere enn forventet KILE-beløp ved avbrudd, og spare inn der det motsatte gjelder. Balansen mellom forventet KILE og tiltakene som faktisk gjøres, gir et samfunnsmessig optimalt nivå for leveringspåliteligheten.[2]

Kundegrupper

Ulike kunder har ulike ulemper og kostnader ved strømbrudd, og nettkundene deles derfor inn i seks grupper: jordbruk, husholdning, industri, handel og tjenester, offentlig virksomhet, og industri med el-drevne prosesser. For hver gruppe brukes en egen kostnadsfunksjon. Funksjonene bygger på kundenes direkte kostnader ved avbrudd, som tapt arbeidstid eller uteblitt produksjon, og på betalingsvilje kartlagt gjennom spørreundersøkelser.[2] Tre landsdekkende undersøkelser er gjennomført, i 1989–1991, 2000–2003 og 2010–2012, alle med deltakelse fra SINTEF Energi.[5] For husholdningene er det senere utviklet nye kostnadsfunksjoner av Vista Analyse og Thema Consulting Group, tatt i bruk fra 2020.[7][8]

Hjemmel

KILE er en del av inntektsrammereguleringen og er regulert i kapittel 4 i forskrift om strømnettselskapenes inntekter (nettinntektsforskriften).[4] Fram til februar 2025 lå bestemmelsene i forskrift for omsetningskonsesjonærer av 11. mars 1999.[9] Registrering og rapportering av avbrudd følger av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet.[10]

Se også

Referanser

  1. ^ a b «Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten» (PDF). NVE. 2005. Besøkt 20. juli 2026. 
  2. ^ a b c d «KILE-ordningen. RME Fakta nr. 6/2025» (PDF). NVE. 2025. Besøkt 20. juli 2026. 
  3. ^ «Forslag til ny forskrift om strømnettselskapenes inntekter» (PDF). RME høringsdokument 4/2024. 2024. Besøkt 20. juli 2026. 
  4. ^ a b «Forskrift om strømnettselskapenes inntekter (nettinntektsforskriften)». Lovdata. Besøkt 20. juli 2026. 
  5. ^ a b «KILE – Costs of energy not supplied (CENS)». SINTEF (på engelsk). Besøkt 20. juli 2026. 
  6. ^ «Trær til besvær. Lærdommer om skogrydding i etterkant av ekstremværet Dagmar» (PDF). NVE. 2012. Besøkt 20. juli 2026. 
  7. ^ «Kostnader ved ikke levert energi (KILE)». NVE. Besøkt 20. juli 2026. 
  8. ^ «Nye KILE-funksjoner for husholdninger» (PDF). NVE. 2018. Besøkt 20. juli 2026. 
  9. ^ «Forskrift om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer (forskrift for omsetningskonsesjonærer)». Lovdata. Besøkt 20. juli 2026. 
  10. ^ «Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet». Lovdata. Besøkt 20. juli 2026. 

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.