Han startet i Utenriksdepartementet i 1946 og var tilsatt ved ambassadene i Washington, Stockholm og Brussel. Fra 1962 var han tilbake i Oslo som byråsjef for det kontor som holdt orden på Norges handelspolitiske samkvem med EF. I 1966 bar det til Norges ambassade i Paris som handelsråd, og fra 1970 som ambassaderåd. Fra 1974 til tidlig 1980-tall var han generalkonsul i Cape Town og leder for Norges faste delegasjon ved Europarådet i Strasbourg. Han etterfulgte i 1984 Olav Lydvo som ambassadør til Marokko og Tunisia, stasjonert ved Norges ambassade i Rabat. I 1986 var han involvert i å få frigitt det norske dykkerskipet «Wildrake» (Anders Wilhelmsens rederi) som var satt under arrest i Tunisia.