Edmund Casimir Szoka var sønn av Casimir og Mary (født Wolgat) Szoka, begge polske immigranter. Han flyttet med familien tidlig i 1930-årene til Muskegon, der han fikk sin første skolegang ved St. Michael School.
Han begynte på presteseminaret St. Joseph's Seminary i Grand Rapids,[3] og fortsatte ved Sacred Heart Major Seminary i Detroit, og så ved St. John's Provincial Seminary i Plymouth.
Prest
Han ble presteviet i 1954 i Marquette i Michigan av den stedlige biskop Thomas Lawrence Noa. I 1955 ble han sekretær for biskopen av Marquette (til 1962). Mellom 1957 og 1959 studerte han kirkerett ved Det pavelige universitet Urbaniana og Det pavelige lateranuniversitet i Roma. Deretter dro han tilbake til USA og ble fikk sjelesørgeriske og kuriale stillinger.
Den 28. mars 1981 ble han utnevnt av pave Johannes Peul II til erkebiskop av Detroit. Han ble høytidelig innført i dette embede den 17. mai 1981.
I 1983 håndterte han saken vedrørende sr. Agnes Mary Mansour, en nonne og direktør for Michigan Department of Community Health som engasjerte seg for å fortsette med aborttjenester i Michigan. Szoka hadde gitt sin tillatelse til at sr. Agnes Mary Mansour kunne tjene staten, men sa at hun måtte motsette seg offentlig finansiert abort. Mansour mente abort var tragisk, men burde være lovlig, og hun fortsatte å utbetale abortmidler fra Medicaid. Szoka appellerte til hennes overordnede i Sisters of Mercy, men ordenen støttet hennes holdning.[4] Szoka henviste saken til Vatikanet, og biskop Anthony Bevilacqua løste den ved å beordre sr. Mansour å trekke seg enten fra regjeringsposten eller fra sin orden. Mansour forlot da nonneordenen.[5]
I 1990 ble han hentet til Roma som president for Prefekturet for Den hellige stols økonomiske anliggender, og gikk da av som erkebiskop av Detroit. I 1997 ble han utnevnt til president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten, og samtidig dag gikk han av som president for Prefekturet for Den hellige stols økonomiske anliggender. I 2001 ble han president for Administrasjonen av Vatikanstaten etter at staten hadde fått ny konstitusjon.
