Edelkastanje

Må ikke forveksles med hestekastanje.
Edelkastanje
Nomenklatur
Castanea sativa
Mill.
Populærnavn
edelkastanje[1]
(ekte kastanje)
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenBøkeordenen
FamilieBøkefamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: skog og frukthager
Utbredelse:
     ✖ – antatt naturlig utbredelse
     ✖ – naturalisert

Edelkastanje eller ekte kastanje (Castanea sativa) er et løvfellende tre i kastanjeslekten innenfor bøkefamilien.

Det blir opptil 40 m høyt med en stammediameter på 1,5 m. Treet er bredt og majestetisk, med gråbrun bark og etter hvert ganske dype furer i stammen. Stammen er ofte innhul på eldre trær. Den har 10–25 cm lange, lansettformede blad med litt bøyd spiss, med regelmessig spredte tenner. Bladene er stive, glinsende mørkegrønne, lansettformede og har 15–25 par sidenerver. Hver nerve ender i en tornete tann. Bladene sitter egentlig spredt, men bladstilken er vridd, så det ser ut som om bladene sitter parvis. Knoppene er eggrunde, og har noen rødbrune knoppeskjell – de er om lag 0,5 cm lange.

Hannblomstene er samlet i rakler som ikke lukter godt. Det er hvite eller blekgule støvbærere på en gul-hvit-grønn blomst. Hunnblomstene er langt mindre iøynefallende, og grønne eller gulgrønne.

Frukten er rund, pigget og gulgrønn, grønnbrun eller rød-grønn og om lag 5–8 cm stor. Nøttene ligger som hos andre arter i bøkefamilien inne i en «skål», cupula. Det er vanligvis to to-fem cm store nøtter i hver cupula. Disse heter kastanjer og smaker bittert, men kan spises i ristet form. Både treverket og nøttene har stor økonomisk betydning i middelhavslandene.

Edelkastanje vokser på sur eller nøytral jord og trives ikke på kalkgrunn. Den er vanligst i frukthager, men kan også påtreffes i blandet løvskog, ofte sammen med sommereik. Arten foretrekker en årlig middeltemperatur på 8–15 °C og en månedlig middeltemperatur høyere enn 10 °C i seks måneder. Årsnedbøren bør være minst 600–800 mm, og den tåler dårlig sommertørke. Edelkastanje er altså ikke en egentlig middelhavsplante.

Arten er blitt dyrket og introdusert i nye områder siden antikken, og den opprinnelige utbredelsen har vært omdiskutert. En trodde tidligere at den kun vokste naturlig i deler av Balkan, nordlige Anatolia og Kaukasia. Nyere pollenstudier har vist at arten også vokser naturlig i Italia, Spania og Isère i Frankrike. Kastanje er nå utbredt i det europeiske middelhavsområdet, Nord-Afrika, vestlige Anatolia og nordlige Syria. I middelhavsområdet mangler den på de mindre øyene. Edelkastanje finnes også naturalisert i Vest- og Mellom-Europa nordover til De britiske øyer. Arten dyrkes i det sørlige Norden; i Norge finnes det eksemplarer langs kysten i Sør-Norge, der store eksemplarer eksisterer blant annet i Bergen (Nygårdsparken, Gamle Bergen, og i nærheten av Fjellveien) og ved Lunde arboretum i Balestrand.[3] Den har frøspredning, men setter sjelden modne frø i Norge.

Galleri

  • Vekstform
    Vekstform
  • Stamme
    Stamme
  • Bladverk
    Bladverk
  • Blomster
    Blomster
  • Frukt
    Frukt
  • Innhul stamme
    Innhul stamme

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for edelkastanje Castanea sativa som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023. 
  3. ^ «Byfjellskogene i Bergen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. juli 2017. Besøkt 21. juli 2017. 

Kilder

Eksterne lenker