De Neve var sønn av Eduard Karel Alexander de Neve, en major Nederlands Øst-India armé og Johanna Christina Fokker. Faren til De Neve døde da Eddy var omtrent ti år gammel, og deretter flyttet familien tilbake til Den Haag i Nederland. Eddy de Neve debuterte for fotballklubben Quick, og senere, da han ble med i Nederlands hær, spilte han også for Velocitas Breda, assosiert med krigsskolen der. Eddy de Neve flyttet til HBS Craeyenhout i 1905 og vant Eredivisie i sin første sesong tilbake i Haag.
Eddy de Neve skrev historie da han var med i Nederlands første landskamp, mot Belgia, den 30. april 1905. Han scoret først for Nederland etter 80, minutter.[2] Etter et nederlandsk selvmål gikk kampen til ekstraomganger, der De Neve scoret tre ganger til, slik at kampen endte 4-1.
Eddy de Neve ble også med i returkampen i Rotterdam, der han scoret to av Nederlands fire mål i en 4-0-seier. Hans tredje og siste landskamp ble spilt den 13. mai 1906, der Belgia vant 3-2. De Neve scoret ikke denne gangen.
De Neve fortsatte i hæren til 1909, og jobbet med vekslende hell på plantasjer og i diverse nederlandske selskap. Hans liv var ellers relativt tragisk: hans bror ble spist av kannibaler på Sumba.[3] Han giftet seg den 14. august 1914 i Lubuk Sinapeng i Nederlandsk Øst-India, og fikk en sønn. Etter tolv år skiltes de t, og Gilles jr. døde i flykrasj i 1941. Under krigen ble Eddy de Neve plassert i en japanskkonsentrasjonsleir og døde der 30. oktober 1943.
