Dykkerfamilien (Podicipedidae) er eneste familie i ordenenlappedykkere (Podicipediformes), hvis nærmeste nålevende slektninger er flamingoene (Phoenicopteriformes). Familien består av 19 eller 20 nålevende arter fordelt i seks slekter,[2] pluss tre arter som er antatt utdødd etter 1975.[3] Det norske navnet på ordenen refererer til svømmelappene som vokser langs tærne på disse fuglene, i motsetning til svømmehud mellom tærne. Et særlig karaktertrekk hos artene er de bakmonterte nedre lemmene, som gjør det vanskelig for fuglene å bevege seg på land. Tre arter hekker i Norge; dvergdykker, toppdykker og horndykker.
Etymologi
Et særlig karaktertrekk er de bakmonterte nedre lemmene og svømmelappene langs tærne, i motsetning til svømmehud mellom tærne.
Det vitenskapelige navnet på gruppen følger av slektsnavnet Podiceps, som er satt sammen av uttrykkene podicis (ventilåpning/anus) og pedis (fot/føtter). Dette har sammenheng med at de bakre/nedre ekstremitetene hos fuglene i dykkerfamilien er anlagt svært langt bak på kroppen, noe som opprinnelig gav opphav til det tidligere navnet arsefoot, eller fugler med føttene i baken (rævfot/rompefot).[4]
Taksonomi
Det er uklart om slekten Podiceps omhandler ni eller ti arter, fordi det ikke er endelig avklart om sølvdykker (P. occipitalis) skal splittes i to eller bestå med sine to underarter som til nå. Arten består imidlertid som to klader med hver sin distinkte underart i to geografisk klart avgrensede utbredelser i Sør-Amerika. Om arten splittes vil nordlig sølvdykker (også kalt inkadykker og utbredt i Andes) få det vitenskapelige navnet P. juninensis,[5] mens sørlig sølvdykker (utbredt i Patagonia og på Falklandsøyene) beholder det opprinnelig navnet.[3]
Biologi
Dykkerfamilien består av små til mellomstore (23–74 cm) arter med strømlinjeformede kropper, tilpasset et liv i vannet. Føttene er anlagt langt bak på kroppen, noe som gjør det svært vanskelig for dem å bevege seg på land. Hannene blir typisk litt større enn hunnene. Langs med tærne har artene svømmelapper, i motsetning til arter med svømmehud. Artene har karakteristiske svømmelapper mellom tærne, rett nebb, og en sterkt redusert stjert.[2]
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[1][6][7] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.
Kladogrammet er i henhold til Jarvis, E.D. et al. (2014)[8] og viser dykkerfuglenes posisjon i forhold til sine nærmeste slektninger. Flamingofuglene er dykkerfuglenes søstergruppe.
Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal. Handbook of the Birds of the World - Volume 1: «Ostrich to Ducks». Lynx Edicions, 1992, ISBN978-84-87334-10-8
Jon Fjeldså: The Grebes. Oxford University Press, 2004, ISBN0-19-850064-5
^abcWinkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Grebes (Podicipedidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.podici1.01
^Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
^Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
.jpg)
