PROFILPELAJAR.COM

Dumbarton Castle
	Utsikt mot slottet over Firth of Clyde
Land	Storbritannia
	Historiske fakta
Formål	Opprinnelig:; Kongesete for kongen av Strathclyde (400-800-tallet); Kongelig residens/militært støttepunkt; Idag: Museum
Eier(e)	Historic Scotland
Påbegynt	Før 400-tallet
	Kart
	; Dumbarton Castle; 55°56′11″N 4°33′50″V
	Posisjonskart Dumbarton Castle (Skottland)
	Nettsted
Nettsted	Offisielt nettsted
	Dumbarton Castle på Commons

Dumbarton Castle (skotsk-gælisk: Dùn Breatainn) er det eldste militære støttepunktet i den nedskrevne historien i Storbritannia. Den ligger ved byen Dumbarton, på en vulkansk plugg av basalt, den 73 meter høye Dumbarton Rock (skotsk-gælisk: Alt Cluid) mot Firth of Clyde.

Historie

Jernalderen

Det har vært en viktig strategisk, militær installasjon på stedet i hvert fall helt tilbake til jernalderen. Det er kjent at disse tidlige innbyggerne handlet med romerne. Nærværet av en bosetning på stedet er første gang nedtegnet i et brev fra Patrick av Irland til kongen av Strathclyde, Ceretic av Alt Clut, sent på 400-tallet.

Tidlig middelalder

Fra 400-tallet til 800-tallet var slottet setet for det uavhengige kongedømmet Strathclyde. Alt Clut eller Alcluith (Skotsk-gælisk: Alt Chluaidh, som betyr «Clyde-steinen»), det brytonske navnet for Dumbarton Rock, ble et metonom for kongedømmet. Kongen for brytonene i Dumbarton rundt 570 var Rhydderch Hael, som blir omtalt i latinsk og walisisk litteratur.

Ifølge legenden bodde Merlin på Alt Clut. Middelalderskriftet Scalacronica av sir Thomas Grey skriver i sin nedtegning av legenden at «Arthur forlot Hoel av Lillebritannia hans nevø, syk på Alcluit i Skottland.»^[1] Hoël ble frisk, men utsatt for å bli beleiret i slottet av skotter og piktere. Denne historien er første gang framstilt i Geoffrey of Monmouths Historia Regum Britanniae.^[2] Blant de tre tingene i triaden i Hergest røde bok, den tredje «uhemmede herjingen» («Unrestrained Ravaging») var Aeddan Fradog (kanskje Áedán mac Gabráin), som møter hoffet til Rhydderch den sjenerøse (Rhydderch the Generous) på Alclud. Dette slaget opptrer også i andre forteller, men kan ha blitt blandet sammen med slaget ved Arfderydd, som er av noen forfattere plassert i Arthuret i dagens City of Carlisle.^[3]

I 756 er det tidligste tidspunktet det er nedtegnet at slottet falt for første (og andre) gang. En felles styrke bestående av piktere og northumbriere erobret Alcluith etter en beleiring, men mistet denne allerede få dager senere. I 870 var Dumbarton Rock en vel befolket festning og hovedsete i Alt Clut, og vikingene beleiret Dumbarton i fire måneder, for å slå innbyggerne da vannforsyningen ble kuttet. Den norrøne kongen Olav Kvite vendte tilbake til vikingbyen Dublin i 871 med to hundre skip fylt med slaver og plyndrede rikdommer. Olav Kvite inngikk en avtale med den skotske kongen Konstantin I av Skottland og Artgal av Alt Clut. Strathclydes uavhengighet kan ha opphørt da Kenneth I av Skottland av Huset Alpin ble hersker av området og etterhvert konge av hele Skottland fra 846.

Middelalderen

I middelalderens Skottland var Dumbarton (Dùn Breatainn, som betyr «britenes festning») et viktig kongelig slott. Kong David II og hans unge hustru Joanna søkte tilflukt her etter det skotske nederlaget i slaget ved Halidon Hill i 1333.

I 1425 ble slottet angrepet av James Mor Stewart, yngste sønn av Murdoch Stewart, 2. hertug av Albany, som var blitt fengslet av kong Jakob I av Skottland med anklager om forræderi. James Mor Stewart, kalt James den tykke ble en samlingsperson for kongen motstandere og igangsatte et stort opprør mot kronen. Han gikk inn i byen Dumbarton og brant denne ned, men greide ikke å innta slottet som ble forsvart av en styrke under John Colquhoun kommando.^[5]^[6]

Patrick Hepburn, 1. jarl av Bothwell var kommandant på Dumbarton castle 1. april 1495.

1500-tallet

Under de engelske angrepene på Skottland i perioden desember 1543 til mars 1550, kjent under navnet «Det brutale frieri» ble slottet i korte perioder okkupert av styrker fra den skotske regjeringens motstander, under ledelse av Robert Stewart, biskopen av Caithness og med støtte fra Henrik VIII av England. Han hadde seilt fra Chester med en styrke på 20 mann i mai 1546 med fartøyet «Katherine Goodman» og med et støttefartøy.^[7] Men etter at styrker lojale til den skotske styret fikk låne artilleri av jarlen av Argyll, kunne de gjennomføre en vellykket beleiring av slottet som måtte overgi seg etter 20 dager. Historieskriveren John Lesley skrev av kommandanten og biskopen overga seg til de skotske styrkene etter forhandlinger gjennomført av jarlen av Huntly.^[8] Beleiringen av Dumbarton forsiket de skotske styrkenes beleiring av St. Andrews Castle på Skottlands østkyst.^[9]

Som følge av slaget ved Pinkie Cleugh, øst for Edinburgh 10. september 1547, ble den unge Maria, skottenes dronning plassert på slottet i flere måneder før hun året etter kunne reise i sikkerhet i Frankrike, hvor hun snart ble forlovet med den unge Le Dauphin François.

1600-tallet

Slottets betydning ble mindre etter Oliver Cromwells død i 1658. Men på grunn av militære trusler fra jakobittene og franskmennene på 1700-tallet, utviklet og moderniserte britene anlegget, blant annet med nye bygninger og forsvarslinjer, og holdt en styrke helt fram til andre verdenskrig.

Slottet i dag

I dag er alle de eldste sporene fra middelalderens Alt Clut, bygninger og forsvarsverker borte. Det er ikke mye igjen av middelalderslottet heller, det som fortsatt står er Portcullis Arch fra 1300-tallet, fundamentet til Wallace Tower og det som kan være fundamentet til White Tower. Det står et vakthus fra 1500-tallet, som har et ansikt på en vannkaster som ifølge legenden skal være John de Menteith som forrådte William Wallace til Edvard I av England.

Det meste av dagens bygningsstrukturer ble reist på 1700-tallet, herunder Governor's House som ble bygget for John Kennedy, 8. jarl av Cassilis og befestninger som viser de vanskeligheter de militære ingeniørene hadde med å få et problematisk og vanskelig terreng til å passe med den militære utviklingen. Den fine utsikten fra de to tvillingtoppene på White Tower, Crag og Beak viser hvorfor dette stedet ble valgt som britenes festning for flere hundre år siden.^[10]

Under andre verdenskrig hadde den norske marinen en skole på slottet for utdannelse av skyttere til handelsflåten.^[11]

Slottet er åpent for publikum daglig i sommersesongen, og lørdag til onsdag om vinteren. Besøkende må selv gå de 557 trinnene for å komme til toppen av White Tower Crag og andre severdigheter.

Dumbarton Rock er eid av den skotske staten og er beskyttet som et Scheduled Ancient Monument, for å bevare det for framtidige generasjoner. Det er forbudt å klatre på klippen, og all skade eller endring som denne utsettes for blir ansett som en kriminell handling.

Referanser

^ Leland, John: Collectanea, vol.1 part 2 (1770), s.510. John Lelands note i Scalachronica: Sir Thomas Grey of Heton, Scalachronica, Edinburgh, (1836), s.318, French: «et lessa Hoel son neuew de la Peteit Bretaigne a Alclud en Escoz maladez.»
^ Schultz Albert, red., Historia Regum Britanniae (1854), ss.125-6
^ Ritson, J., Annals of the Caledonians, Picts, and Scots; and of Strathclyde, Cumberland, Galloway and Murray, 1828, s. 164-5, gjengir Humphrey Llwyd
^ Stoddart, John: (1800), Remarks on Local Scenery and Manners in Scotland, utg. Wiliam Miller, London, 1800, mot side 212.
^ McAndrew, Bruce A., s.5, Scotland's Historic Heraldry, besøkt 4. desember 2014
^ Campbell, Alastair, s. 113, A History of Clan Campbell, Volume 2, besøkt 4. desember 2014
^ Dasent, red., Acts of the Privy Council, 1542-1547, vol.1 (1890), s. 379
^ Thomson, Thomas, red., John Lesley's History of Scotland, Bannatyne Club (1830), s. 190.
^ Accounts of the Lord High Treasurer of Scotland, vol. 8 (1908), lxxx, 453, 465: Letters & Papers Henry VIII, vol.21 part 2 (1910) nr.6, Arran til paven.
^ «Historic Scotland Official Souvenir Guide»
^ Dumbarton på Store norske leksikon