Han var sønn av Gabhran.[1] Etter farens død ble en slektning, Conall, innsatt som konge, og ved hans død kom Aedan til makten. Han ble kronet på Iona av St. Columba.
Aedan nektet å fortsette å la riket være knyttet til de irske Dál Riata.
Ingen av disse kildene er fra hans samtid. Adomnáns verk ble skrevet sent på 600-tallet, antagelig for å minne hundreårsdagen for Columbas død. Den medtar elementer fra et for ettertiden tapt Columba-vita, De virtutibus sancti Columbae, av Cumméne Find. Denne kan ha blitt nedtegnet så tidlig som 640; verken de elementer som er inkorporatert fra Cumménes verk eller Adomnáns egne skrifter kan ble betraktes som ren historieskrivning. Bedas historie ble forfattet 30 år etter Adomnáns. De overlevende irske annaler hat elementer etter en krønike som var på Iona fra misten av 600-tallet og fremover, slik at også disse er retrospektive når de handler om Áedáns tid.[2]
Mannuskriptet Rawlinson B 502, datert til ca 1130, medtar fortellingen Gein Branduib maic Echach ocus Aedáin maic Gabráin (The Birth of Brandub son of Eochu and of Aedán son of Gabrán). I denne fortellingen er Áedán tvillingbror til Brandub mac Echach, en konge av Leinster som var av Uí Cheinnselaigs ætlinger. Áedán forbyttes ved fødselen med en av Gabráns tvillingdøtre, født samme natt, slik at begge familier skunne ha en sønn. The Prophecy of Berchán knytter likeså Áedán til Leinster. John Bannerman konkluderte at «[t]here seems to be no basis of fact behind these traditions.»[3]Francis John Byrne lanserer muligheten at Echtra var skrevet av en dikter ved Diarmait mac Maíl na mBós hoff; dennen var en etterkommer på 1000-tallet etter Brandub. Den skulle da ha vært skrevet for å befeste en allianse mellom og sskottekongen Máel Coluim mac Donnchada («Malcolm III»), som hevdet å nedstamme fra Áedán.[4]
En tapt irsk fortelling, Echtra Áedáin mac Gabráin (The Adventures of Áedán son of Gabrán), dukker opp på en liste over verker, mens dens innhold er ikke kjent.[5] Áedán er en gestalt i det episke verk Scéla Cano meic Gartnáin, men det synes som at de hendelser som beskrives, fant sted i medten av 600-tallet.[6] Han fremstår også i fortellingen Compert Mongáin.[7]
Áedán fremstiller i tillegg i en rekke walisiske kilder, og det gjør ham til en av ganske få ikke-britonere som figurerer i walisisk tradisjon.[8] Walisiske kilder kaller ham Aedan Bradawc, som på engelsk gjengis som «The Treacherous» eller «The Wily». Den betegnelsen han han ha fått etter sammenbruddet av en allianse med Rhydderch Hael, kongen av det nærtil liggende britonske kongedømmet Alt Clut; fiendskap ihukommes i Welsh Triads og annetsteds.[9] En annet triade regner Áedáns vert som en av de «Three Faithful War-Bands of the Island of Britain» idet de «went to the sea for their lord».[10] Dette kan peke mot en ellers tapt tradisjon vedrørende Áedán's ekspedisjoner til sjøs, som til Orknøyene eller Isle of Man.[11]
Det er i tillegg en rekke walisiske verker som hevder britonsk opphav for Áedán. Bonedd Gwŷr y Gogledd beskriver ham som etterkommer etter Dyfnwal Hen av Alt Clut, skjønt genealogen er ganskje forvirret (Gauran oppgis som hans sønn, ikke som faren).[12] Den kambro-latinske De Situ Brecheniauc og Cognacio Brychan sier at hans mor var Luan, datter av Brychan av Brycheiniog i Wales.[8] Selv om disse slektstavlene er inkonsekvente og sikkert tvilsomme, er de av betydning ved det at de legger vekt på Áedáns tette bånd til britonerne.[13]
Broun, Dauvit (2001), «Aedán mac Gabráin», i: Lynch, Michael, The Oxford Companion to Scottish History, Oxford: Oxford University Press, ISBN0-19-211696-7
Byrne, Francis John (2005), «Ireland and her neighbours, c.1014–c.1072», i: Ó Cróinín, Dáibhí, Prehistoric and Early Ireland, A New History of Ireland, I, Oxford: Oxford University Press, ss. 862–898, ISBN0-19-922665-2
Byrne, Francis John (1973), Irish Kings and High-Kings, London: Batsford, ISBN0-7134-5882-8
Charles-Edwards, T. M. (2000), Early Christian Ireland, Cambridge: Cambridge University Press, ISBN0-521-36395-0
Fraser, James E. (2009), From Caledonia to Pictland: Scotland to 795, The New Edinburgh History of Scotland, 1, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN978-0-7486-1232-1
Jones, Bedwyr L. (1990), «Gwriad's Heritage: Links Between Wales and the Isle of Man in the Early Middle Ages», Transactions of the Honourable Society of Cymmrodorion: 29–44, ISSN0959-3632
Ó Cróinín, Dáibhí (1995), Early Medieval Ireland: 400–1200, London: Longman, ISBN0-582-01565-0
Ó Cróinín, Dáibhí (2005), «Ireland 400–800», i: Ó Cróinín, Dáibhí, Prehistoric and Early Ireland, A New History of Ireland, I, Oxford: Oxford University Press, ss. 182–234, ISBN0-19-922665-2
Kirby, D. P. (1991), The Earliest English Kings, London: Unwin, ISBN0-04-445692-1
^Byrne, "Ireland and her neighbours", s. 897. Fraser, s. 296, påpeker at «the 'discovery' of a genealogical link» ofte var et resultat av eb allianseinngåelse.
^Bromwich, s. 62-65; Jones, s. 39. Skjønt denne triade, likesom Bonedd Gwŷr y Gogledd, bytter om på fars og sønns navn som Gauran map Aedan, tar Bromwich s. 64 som en referanse til Áedán heller enn til hans far.