Hoel av Bretagne eller Howel (walisisk: Hywel) er en legendarisk konge av Bretagne og en av de eldste figurer som assosiert med legenden om Arthur av britene. Hoel var sønn av kong Budic (eller Boudicius) av Bretagne, og tjente som en av kong Arthurs vasaller og lojale allierte. I walisisk litteratur, hvor han opptrer som Hywel fab Emyr Llydaw, er hans far navngitt som Emyr Llydaw («Emyr av Bretagne»), og visse legender hevder at han var far for helgenen Tudwal (død ca 564), en munk fra Bretagne.

Som Hywel fab Emyr Llydaw er Hoel tilknyttet til kong Arthurs følge i middelalderens walisiske tekster, eksempelvis Drømmen til Rhonabwy, Geraint og Enid, og Peredur, sønn av Efrawg, og er viktig i Geoffrey av Monmouths pseudohistorie Historia Regum Britanniae (Historien om kongene av Britannia) hvor hans navn opptrer i latinisert form som Hoel. Geoffrey forveksler Hoels forhold til Arthur i løpet av sin fortelling; i begynnelsen opptrer han som sønnen til Budic av Bretagne og Ambrosius Aurelianus og Uther Pendragons søster, og er derfor en fetter av Arthur. Senere hevder imidlertid Geoffrey at Arthurs søster Anna giftet seg med Budic, noe som gjør Hoel til Arthurs nevø. Denne forvirringen ble videreført av Geoffrey etterfølgere som Wace og Layamon; de fleste senere tekster er tilfreds med å hevde at han er Arthurs fetter.

Hos Geoffrey er Hoel den pålitelige og trofaste allierte til kong Arthur. En slektning fra Bretagne som kommer ham til hjelp i Britannia for å slå ned opprørene som oppsto etter at den unge kongen er blitt kronet. Han viste seg å være en dyktig general og en respektert hersker. Hans niese ble voldtatt og drept av kjempen fra Mont Saint Michel, og Arthur dro avsted for å drepe kjempen med støtte fra sine riddere Kay og Bedivere. Da Arthur kom tilbake til Britannia for å bekjempe sin forræderske nevø Mordred lot han Hoel ha styringen over Gallia.

Da Hoel ble en del av ridderne av det runde bord etterlot han sin lojale nevø Joseph med ansvaret for sitt kongedømme.

Hoel ble senere også tilknyttet til legenden om Tristan og Isolde av diktere som Béroul og Thomas d'Angleterre. I disse fortellingene er Hoel en hertug av Bretagne og far til Tristans andre kvinne, som han ikke elsker, men ble gift med og som heter Isolde med de hvite hender, forvirrende nok har samme navn som Isolde fra Irland, den kvinne han elsker. Hoel tar inn Tristan da den unge ridderen er forvist av kong Mark av Cornwall. Tristan hjelper Hoel senere i et slag og ble en nær venn av Hoels sønn Kahedin og hans datter Isolde med de hvite hender. Tristan overbeviste seg om å gifte seg med den andre Isolde, hovedsakelig for at hun bærer samme navn som hans elskede som han ikke kan få.

I en tidligere versjon av fortellingen forble Tristan i Hoels kongedømme inntil han døde av gift, tragisk nok bare minutter før Isolde fra Irland, som er en stor lege, kommer for å kurere ham fra hans sår. Prosa-Tristan lar helten komme tilbake til Britannia og til sin første kjærlighet og han ser aldri Isolde med de hvite hendene igjen. Denne versjonen ble fulgt av Post-Vulgate-syklusen, og Thomas Malorys Le Morte d'Arthur.

• Curtis, Renée L. (oversetter) (1994): The Romance of Tristan. Oxford. ISBN 0-19-282792-8.
• Geoffrey of Monmouth, Lewis Thorpe (overs. & red.) (1966): The History of the Kings of Britain. London: Penguin Books. ISBN 0-14-044170-0.