Dorothea av Brandenburg (1430–1495) var dansk-svensk-norsk dronning av fyrstehuset Hohenzollern,[10] og dronning av Danmark og Norge i omkring 50 år. Hun var datter av markgreven Johan av Brandenburg («alkymisten Johan», 1406-64), gravlagt i Heilbronn;[11] og Barbara av Sachsen-Wittenberg (ca 1405–65), gravlagt i Bayreuth.[12]
Dronning over flere riker
Dorothea hadde to eldre søstre: Barbara som ble markgrevinne av Mantova, og Elisabeth som ble hertuginne av Pommern. Faren deres frasa seg i 1437 sin førstefødselsrett som tronarving i markgrevskapet Brandenburg. I stedet fikk han fyrstehuset Hohenzollerns eiendommer i Franken med residens på slottet Plassenburg[13] i Kulmbach.
Selv skiller Dorothea seg fra alle andre danske dronninger, siden hun var gift med to konger etter hverandre. Som tenåring giftet hun seg med Kristoffer av Bayern (av huset Wittelsbach) etter en avtale fra 1444. 12. september 1445 feiret de bryllup, og to dager senere ble hun kronet i Lund, som «erkedronning» over tre nordiske land. Hun rakk å reise rundt i Sverige og bli hyllet av svensk adel - allerede 5. januar 1448 døde Kristoffer av feber på festningen Kärnan[14] i Helsingborg. Ekteskapet var barnløst, noe som kan ha bidradd til at den unge enken fikk gifte seg med Kristoffers etterfølger, Christian 1. (av huset Oldenburg) (1426-81). Dette sparte også penger, for som enke hadde hun krav på en livgeding som kunne strakt seg over mange år - hun var fortsatt tenåring.[15]
Kong Kristoffer skjenket henne i morgengavebrev eiendommer der de tre nordiske landene og Bayern skulle bidra med en fjerdedel hver. I Danmark fikk hun overdradd kjøpstedeneRoskilde og Ringsted, samt slottslenene Haraldsborg og Skjoldenæs.[16] I Norge fik hun Jämtland og i Sverige Örebro slott med Närke og Värmland. Flyttet hun som enke fra Norden, hadde hun rett til å utløses med 15 000 rhinske gylden som hvert nordisk land skulle betale en tredjedel av.[17]
Områdene hun fikk i de tre nordiske landene beløp seg til samlet verdi på 45 000 rhinske gylden, i tillegg til morgengaven på 15 000 rhinske gylden på områder i Oberpfalz. Som enke var Dorothea dermed et godt parti, og faren hennes så på muligheten for å få henne gift med Polens konge eller med den yngre broren til keiser Fredrik 3.s, erkehertug Albrecht av Østerrike. Imidlertid førte forhandlingene i København sommeren 1448 til at hertug Adolf 8. av Slesvig foreslo sønn av sin søster Hedvig som dansk konge og Dorotheas neste ektemann. Bryllupet blev feiret 26. oktober1449, samtidig som Christian 1. ble kronet til konge. Dorothea ser da ut til å ha gitt avkall på sin første morgengave i Danmark-Norge, men fikk i stedet Kalundborg med Samsø i Danmark, samt Romerike i Norge. I tillegg til denne velstanden forlangte hun sin medgift og farsarv, og lå gjennom mange år i konflikt om dette med sin farbror, hertug Albrecht Achilles,[18] uten at det førte til noe, ettersom faren hennes neppe etterlot seg annet enn gjeld. Morgengavekravet hennes på Sverige utløste krig i Norden fra 1451. Etter Kristoffers død i 1448 var Karl Knutsson svensk konge, og først i 1457 klarte Dorothea å sikre seg de svenske morgengavegodsene sine.[19] Hun bad paven om å lyse hennes motstandere stormennene Karl Knutsson og Sten Sture i bann, og kom dermed i et motsetningsforhold til de danske interessene i Kalmarunionen.
I ekteskapet med Christian 1. ble det født 5 barn:
Olaf, død som spedbarn
Knud, død som spedbarn
Hans (født 1455), konge av Danmark, Norge og Sverige
Frederik (født 7. oktober 1471), konge av Danmark og Norge
Dronning Dorothea viste seg å være i besittelse av en handlekraftig karakter. Hun var interessert i ektefellens regjeringsanliggender og hun var dyktig til å administrere sitt livgeding, lånte ektefellen penger og ble etter hvert eier av store deler av Lolland, Falster, Slesvig og Holsten.
I 1481 døde kong Christian, og dronning Dorothea ønsket at begge sønnene, Hans og Frederik, skulle tilgodeses, og helst slik at Frederik fikk hertugdømmene. Dette ønske fikk Hans redusert til at han skulle dele hertugdømmene med sin yngre bror.
Dronning Dorothea grunnla Køge kloster,[20] hvor munker av fransiskanerordenen, «gråbrødrene», etablerte seg.
Reiser
Hun foretok to reiser til Roma hvor hun besøkte kirker og klostre. På begge reisene henvendte hun seg til paven og fikk utstedt buller mot dem som krenket hennes eiendom.
^Troels Dahlerup: De fire stænder. 1400-1500 (s. 198-212), Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie, bind 6. København, 1989. Gyldendal & Politikens Forlag. ISBN 87-89068-08-4
_1440s.jpg)
.svg)