PROFILPELAJAR.COM

Dill
	Nomenklatur
	Anethum graveolens; L., 1753
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Orden	Apiales
Familie	Skjermplantefamilien
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Sørvest- og Sentral-Asia

Dill (Anethum graveolens) er en krydder- og medisinplante i skjermplantefamilien. Opprinnelig stammer den fra Sentral-Asia. I dag dyrkes den i mange land i Europa. Dill er en ettårig urt som kan bli opp til en meters høyde. Planten er på sitt beste når planten er 15-20 cm. høy.

Navn

Navnet dill kommer fra angelsaksisk dile som norsk og i moderne engelsk har blitt til dill.^[1] Oxford English Dictionary fører ordet tilbake til de gammel engelske dili, dile, (dil) dyle som samsvarer med gammelt lavtysk dilli, middelnederlandsk og nederlandsk dille, gammelt høytysk tilli og middelhøytysk tille samt tysk dill og dille, dansk dild og svensk dill.^[2] Falk og Torp viser også til formene dilli i oldsaksisk samt sideformen i angelsaksisk dyle, i tysk dialekt Tülle og i eldre dansk dylle.^[1]

Falk og Torp mener at ordet henger sammen med det tyske ordet Dolde (blomsterskjerm) fra oldhøytysk toldo som kommer fra den indogermanske roten *dhel (blomstre).^[1] Oxford English Dictionary mener at opprinnelsen til de germanske variantene av ordet er ukjent.^[2]

Dilla og dylla i norske dialekter, samt oldnorsk dylla brukes i norske dialekter om en annen plante, åkerdylle (Sonchus arvensis).^[1]

Beskrivelse

Dill er en ettårig urt, med aromatisk lukt og smak, som kan bli inntil 1,5 m høy, men som normalt blir mellom 75 og 100 cm.^[3] Stengelens tverrsnitt er rombeformet og den smalner og forgrenes etterhvert som den vokser. Den er glatt med fine striper.^[3]

Den tilhører skjermplantefamilien, som kjennetegnes av blomster i sammensatte skjermer. Hos dill er blomsterstanden en dobbeltskjerm, sammensatt av storskjermen som bærer skjermer med blomster, kalt småskjermer. Det er verken stor- eller småsvøp under skjermene. Storskjermen, som kan bli mellom 5 og 15 cm i diameter,^[3] består av omkring 10 til 25 stråler, omtrent 3–5 cm lange, med blomsterskjermene i enden.^[3] Småskjermene får mellom 15–25 blomster som modnes til brune frukter med ribber langs kanten.^[3]

Bladene er 3–4 ganger flikete,^[3] med smale linjeformede fliker. Øvre bladene er mindre i størrelse og mindre oppdelt. Bladskaftene får slirer.^[3]

Bruk

Det er de smale, velsmakende bladene som blir brukt som krydder, men også frøene kan brukes. De har sterkere smak og brukes ikke så ofte. Dillen brukes tradisjonelt som tilbehør til for eksempel gravlaks, krepseanretninger, potetretter, salater og spesielt sammen med fisk og skalldyr. Den er hovedingrediens i dillsaus.

I Romania blir urten kalt Mărar og blir brukt i borsjtsj og i tilberedningen av sylteagurker.

Historie

Dill stammer fra et område rundt Middelhavet og sør i Russland.^[4]^[5] Zohary og Hopf bemerket at «ville og ugresslignende typer dill er utbredt i Middelhavet og i Vest-Asia.» Selv om flere kvister av dill ble funnet i graven til Amenhotep II fra rundt 1400 f.Kr.,^[6] rapporteres de at de tidligste arkeologiske bevis for dyrkingen kommer fra sen neolittisk bosetninger på bredder av innsjøer i Sveits rundt 3600 f.Kr.^[7] Spor har blitt funnet i romerske ruiner i Storbritannia, og er også nevnt i Matteusevangeliet 23,23.^[8]

Galleri

blomsterstand
blomster
frukter
krydret brennevin
krydret sylteagurk
på gravlaks
tørket skjerm

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Falk, Hjalmar og Torp, Alf (1991). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. s. 103. ISBN 8252525482.
^ ^a ^b «dill, n.1». Oxford English Dictionary (på engelsk). 2017. [Merknad av OED per 22.7.2017: This entry has not yet been fully updated (first published 1896).]
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g WFO (2024). «Anethum graveolens L.». worldfloraonline.org. Besøkt 16. desember 2024.
^ Grieve, M. (2011). «Dill». A Modern Herbal (på eng). Botanical.com. Besøkt 14. januar 2012.
^ «Dill Weed». Our spices (på eng). Olde Thompson Inc. 2010. Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 14. januar 2012.
^ Saul H, Madella M, Fischer A, Glykou A, Hartz S, Craig OE (2013). «Phytoliths in Pottery Reveal the Use of Spice in European Prehistoric Cuisine» (på eng). plos.org. Besøkt 20. juni 2016.
^ Zohary, D. (2000). Domestication of plants in the Old World (på eng) (3 utg.). Oxford: Oxford University Press. s. 206. ISBN 0198503571.
^ «Matteus evangeliet - Lodes versjon». John Kjetil Lode. 2013. Besøkt 20. juni 2016.