Lambin studerte i Amiens og senere i Italia. I 1560 ble han professor for latin og gresk ved Collège des lecteurs royaux i Paris. Året etter ble han tilbudt en egen lærestol i latin der - han tok den imot, men fikk det ikke leng etter omgjort til lærestol i gresk.
I 1561 pådro han seg adskillig motstand for å ha konvertert fra katolisismen til protestantismen. Lambin var venn av hugenotten Petrus Ramus; han ble myrdet i Bartolomeusnatten (24. august 1572), noe som gikk sterkt inn på Lambin. Han fryktet å lide samme skjebne, og døde da noen uker etter rett og slett av sjokk.
Verker
Lambin ble kjent for sine latinske klassikerutgaver: Horats (1561), Titus Lucretius Carus (1564) og Marcus Tullius Ciceros samlede verker (1566). Også hans Plautuskommentarer (utgitt først i 1576) ble høyt skattet. Hans Lettres gallantes : 1552–1554, er en korrespondanseutgave redigert av Henri Potez et François Préchac, Paris, Vrin, 1941.
Litteratur
Peter Lazer: De Dionysio Lambino narratio, trykket i Johann Kaspar von OrellisOnomasticon Tullianum (i. 1836);
Trium disertissimorum virorum praefationes ac epistolae familiares aliquot: Mureti, Lambini, Regii (Paris, 1579);
John Edwin Sandys: History of Classical Scholarship (1908, ii. 188);
Adalbert Horawitz i Ersch og Grubers Allgemeine Encyclopädie.
^Catholic Encyclopedia, Catholic Encyclopedia-ID 08760a, besøkt 17. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
^Library of Congress Authorities, besøkt 17. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, besøkt 17. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
^National Library of Israel Names and Subjects Authority File, National Library of Israel J9U ID 987007264277405171, besøkt 2. januar 2025[Hentet fra Wikidata]