Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Den store ungarske slette, eller bare Den ungarske slette, Store Alföld eller Alföld (ungarskAlföld eller Nagyalföld, slovakiskVeľká dunajská kotlina, rumensk: Câmpia Tisei, serbisk og kroatisk: Panonski basen eller Панонски басен – Den pannoniske sletta) er en slette eller et bekken som ligger i sørlige og østlige deler av Ungarn. Den strekker seg også inn i østlige deler av Slovakia (Východoslovenská nížina – Det østslovakiske lavlandet), sørvestlige deler av Ukraina (Zakarpats'ka nyzovyna – Det transkarpatiske lavlandet), vestlige deler av Romania (med forskjellige navn), nordlige områder av Serbia, og østlige deler av Kroatia (med forskjellige navn). Sletten utgjør den største delen av Den pannoniske slette.
Fram til første verdenskrig tok slutt lå slettelandet i midten av det gamle ungarske kongeriket, og ble ofte omtalt som Puszta. Siden 1918 (eller Trianon-traktaten1920) er det oppdelt mellom Ungarn og fem omliggende land: Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia og Kroatia til tross for at slettelandet (til forskjell fra de omkringliggende fjellkjedene) nesten overalt hadde ungarsk befolkningsmajoritet.
I Ungarn er Alföld delt opp i to områder: Észak-Alföld (Nord) og Dél-Alföld (Syd).
Store Alföld i Ungarn
En gård i Alföld, 1800-tallet av Géza Mészöly
Sletten dekker 52 000 km² av Ungarn, eller rundt 56 % av landet. Det totale arealet er rundt 100 000 km².
Av ungarske vitenskapsfolk som er født på Alföld er fysikeren Zoltán Bay, kjemikeren János Irinyi, oppfinneren av lydløse fyrstikker, farmakologen János Kabay, fysikeren og farmasøyten Gábor Kátai, og fysikeren og pulmonologen Frigyes Korányi.
De to store elvene Duna (Donau) og Tisza med deres bielver går gjennom store deler av dette slettelandet og gjør det dyrkbart.
