PROFILPELAJAR.COM

De norrøne bosettingene i Austerbygd og Vesterbygd på Grønland.

Den norrøne bosetningen på Grønland var utvandrere fra Norge og Island som bosatte seg på Grønland på slutten av 900-tallet i forbindelse med landnåmet i vest. På det meste kan den norrøne bosetningen ha bestått av over 2 000 mennesker.^[1] Det var norrøn bosetning på Grønland i nærmere 500 år før den gradvis forsvant i løpet av 1400-tallet. De viktigste primærkildene til informasjon om den norrøne kolonien er Grønlendingenes saga, Eirik Raudes saga og Kongespeilet.

De første landnåmsmennene

Den første norrøne personen som kom til Grønland, skal ifølge Grønlendingenes saga ha vært Eirik Raude. Eirik var norsk og kom opprinnelig fra Jæren. På grunn av en drapssak reiste han og faren hans til Island, som ble befolket omtrent hundre år tidligere. På Island møtte han kona Tjodhild, og de fikk sønnen Leiv Eiriksson. Etter nok en drapssak ble Eirik dømt fredløs og seilte ut til et nytt land i vest han hadde hørt om. Han kalte landet Grønlandi, fordi han mente flere ville bosette seg der, om landet hadde et godt navn.

Etter tre års utforskning av dette Grønland reiste Eirik tilbake til Island og fikk med seg andre som også ville bli nybyggere på Grønland. Inntil 25 skip skal ha forlatt Island den sommeren, men kun 14 kom frem til Grønland. Dette skjedde «15 år før kristendommen ble lovfestet på Island [år 1000]», altså i 985. De mennene som gikk i land sammen med Eirik, var ifølge sagaen Herjolf, Kjetil, Ravn, Sølve, Helge, Stirre-Thorbjørn, Einar, Havgrim og Arnløg.^[2]

Eirik og følget hans bosatte seg det de kalte Austerbygd, på sydspissen av Grønland. Det var også to mindre bygder, Vesterbygd og Mellombygd på vestkysten. Sistnevnte bestod trolig bare av noen få gårder.^[1]

Ressursgrunnlag

Matproduksjon

Den norrøne bosetningen på Grønland levde hovedsakelig av fiske og husdyrhold. I starten var trolig fisket det viktigste, men etter hvert ble husdyrhold mer vanlig.^[3] Seterdrift fikk en avgjørende betydning for landbruket. Setrene gjorde det mulig å utnytte ressursene i et større område.^[4] Forfatteren av Kongespeilet kan berette følgende om kostholdet og gårdsdriften på Grønland: «Det fortelles at det i Grønland er gode gressganger, og der er store og gode gårder, ti man har mange kreaturer og får, og man lager der meget smør og mye ost; derav lever man fortrinnsvis og likeledes av kjøtt og allslags fangst, både reinsdyrkjøtt, hvalkjøtt, sælkjøtt og bjørnekjøtt; av alt dette lever folk i det land.»^[5] Her beskrives et forholdsvis variert kosthold, men forfatteren omtaler nok hovedsakelig de rike gårdene på 1200-tallet, og dette er ikke nødvendigvis representativt for hvordan det var i bosetningene den første tiden eller på de fattigste gårdene. Disse levde trolig hovedsakelig av sjømat.^[6]

Man trodde lenge at den norrøne bosetningen ikke dyrket korn på Grønland, på grunn av det harde klimaet.^[7] I 2010 – 11 fant imidlertid danske arkeologer spor etter dyrking av bygg på Grønland.^[8] Beretningen i Kongespeilet står heller ikke i motsetning til dette, da forfatteren skriver at: «[O]m det er noen kornavl der eller ei, mener jeg at landet kun i ringe grad nærer seg av den, men der finnes dog dér de menn – de mest utmerkede og mektigste –, som forsøksvis prøver å så, men størsteparten i det land vet dog ikke hva brød er og har ennå aldri sett brød.»^[5]

Handel

Den norrøne bosetningen drev også med handel. I Kongespeilet kan vi lese at «[I] Grønland er det så, som du selv kan gjette deg til, at alt hva føres dit fra andre land, er dyrt dér, ti landet ligger så langt borte fra andre land at man sjelden reiser dit. Alt hva man skal ha for at hjelpe landet (befolkningen) med, må kjøpes fra andre land, både jern og alt det tømmer, hvorav de skal bygge hus. Men følgende gods fører man derfra (kjøpt) for sine egne varer: bukkeskinn, kuhuder, selskinn og de rep vi før talte om, som man skjærer av de fisk som kalles hvalrosser og som kalles «svær-rep» (hudrep), samt disse fiskenes tenner.»^[5] Det fremgår at de norrøne grønlenderne var avhengige av tilførsel av jern og tømmer i bytte mot eller salg av skinn, huder, hud-rep og hvalrosstenner.

Vintrene ble hardere fra rundt år 1200, og havis gjorde gradvis slik handel umulig, siden skipsanløpene opphørte. Rundt 1540 drev storm et skip underveis fra Hamburg til Island inn mot Grønland. På en øy langt inne i en fjord fant mannskapet en død mann liggende nesegrus. Han var kledd i vadmel og selskinn og i besittelse av en helt nedslitt tollekniv, som de tok med seg som et minne. Mannen er den siste nordboen på Grønland man kjenner til. Selv om kniven hans var helt nedslitt, lot jern seg ikke lenger skaffe.^[9]

Innføring av kristendommen

Ifølge Snorre var det Olav Tryggvason som kristnet nordboene på Grønland. Eirik Raudes sønn Leiv skal ha oppsøkt Olav i Norge sommeren 999 og blitt døpt.^[10] Våren etter, år 1000, skal Olav ha sendt Leiv til Grønland med en prest for å kristne grønlendingene. Snorre lar det skinne gjennom at Leivs far Eirik ikke var spesielt begeistret for denne presten.^[11] De norrøne grønlendingene ble likevel kristne, som resten av det norrøne området.

Kirkebygging

Den første kirken på Grønland skal ha vært Tjodhild-kirken, oppkalt etter Leivs mor Tjodhild, og trolig også på initiativ fra henne.^[12] Kirken var, som de fleste av de første kirkene i Norden, svært liten, bare 7 kvadratmeter. De første gudstjenestene foregikk trolig ute, og selve kirkebygget ble i hovedsak benyttet av kirkeeierne (her Tjodhild) og deres familier.^[13]

Klostre

To klostre ble bygget på Grønland: et munkekloster av augustinerordenen og et nonnekloster av benediktinerordenen. Begge lå i Austerbygd og ble sannsynligvis grunnlagt på slutten av 1100- eller begynnelsen av 1200-tallet. Grunnleggelsen av to klostre tyder på at dette var en periode med velstand på Grønland. Det var trolig biskoper eller lokale høvdinger som stod bak klosterbyggingen.^[14]

Prester

De første prestene på Grønland var trolig, som på Island, lokale høvdinger. De forholdsvis fredelige forholdene på begge øyene gjorde at en stilling som prest kunne hjelpe eliten å opprettholde sine posisjoner.^[15] Prestene fikk etter hvert også høyere status over hele det norrøne området og begynte å ta seg betalt for tjenester. Tienden ble innført på Grønland på begynnelsen av 1100-tallet.^[16]

Bispedømme og biskoper

Grønland fikk sitt eget bispedømme, Garðar bispedømme, i 1124. Det lå først under Lund, det første nordiske erkebispedømmet, men i 1152 fikk Norge sitt eget erkebispedømme, Nidaros, og Garðar ble da lagt under dette. Garðar lå i Austerbygd og omfattet 16 kirker.^[17]

Siste livstegn i 1408

I 1408 ble det feiret bryllup i Hvalsey kirke. Fordi brudeparet var islendinger som giftet seg på Grønland, ble bryllupet kjent på Island, og denne beretningen er det siste Europa hørte fra den norrøne bosetningen på Grønland på flere århundre. Kirkeklokkene som stilnet, ble til glede for inuittene som brøt bronsen i stykker til små amuletter som er gjenfunnet på inuitt-boplasser rundt hele grønlandskysten. I 1721 ankom presten Hans Egede, sendt av Misjonskollegiet i København for å lete opp de norrøne nybyggernes etterkommere som måtte antas fremdeles å være katolikker. Han fant bare inuitter som ikke visste stort om kavdlunaq (= «langskjeggene»), deres navn på europeere. Men de viste ham ruinene der «langskjeggene» hadde bodd, og Egede foretok Grønlands første arkeologiske utgravning foran alteret i Hvalsey kirke. I dag er det funnet ruiner etter over 400 norrøne gårdsanlegg på Grønland. Inuittene som Egede møtte, var etterkommere av Thulekulturen som innvandret til Grønland på 1200-1300-tallet, og disse har helt sikkert møtt nordboere, siden de skar ut små trefigurer der den europeiske klesdrakten er lett gjenkjennelig.^[18]

I 1921 startet Poul Nørlund utgravninger av en norrøn kirkegård på Ikigait (Herjolfsnes), der både skjeletter og de dødes klær var bevart. Klærne var etter europeisk mote, så grønlenderne må ha hatt kontakt med Europa frem til 1400. Skjelettene røpet underernæring og skavanker, og teorien var at de isolerte nordboerne hadde bukket under pga innavl. På 1920-tallet hadde forskerne liten kjennskap til middelalderens helseforhold. I dag vet vi at folkene på Herjolfsnes ikke led av verre mangler enn den samtidige befolkningen i Danmark og Norge. Jared Diamond hevdet senere at nordboernes undergang skyldtes at de skulle ha avstått fra å spise fisk, hval og sel som var tilgjengelig føde. Han begrunnet sitt synspunkt med at det ikke ble funnet fiskebein i avfallet. Men dette stemmer ikke, og i tillegg viser isotopanalyser at nordboerne på Grønland spiste mye fisk og sel.^[19]

Referanser

^ ^a ^b Jon Vidar Sigurdsson (2008): 45
^ Grønlendingenes saga, kap. 1
^ Jon Vidar Sigurdsson (2008): 57
^ Jon Vidar Sigurdsson (2008): 54-55
^ ^a ^b ^c Kongespejlet (Konungs Skuggsjá): Første avsnitt, "Grønlands undere." Fra dansk oversettelse, fornorsket sitat.
^ Jon Vidar Sigurdsson (2008): 58
^ Jon Vidar Sigurdsson (2008): 57-58
^ "Vikingene dyrket korn på Grønland", Forskning.no 2012
^ Edvard Bull: Nordmenn før oss bind 1 (s. 71), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4
^ Snorre: Olav Tryggvasons saga, kap. 86
^ Snorre: Olav Tryggvasons saga, kap. 96
^ Jon Vidar Sigurdsson (2008): 152
^ Jon Vidar Sigurdsson (2008): 154
^ Jon Vidar Sigurdsson (2008): 159-160
^ Jon Vidar Sigurdsson (2008): 155
^ Jon Vidar Sigurdsson (2008): 157
^ snl.no, Garðar
^ Christian Keller: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?» P2-akademiet bind XXXVI (s. 104-05), ISBN 9788275961608
^ Frode Th. Omdahl: «Spor etter det norrøne Grønland», Heimskringla

Litteratur

Eirik Raudes saga, fulltekst på dansk hos Heimskringla.no
Grønlendingenes saga, fulltekst på dansk hos Heimskringla.no
Jón Viðar Sigurðsson: Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008
Kongespeilet, fulltekst på dansk hos Heimskringla.no
Snorre Sturlason: Olav Tryggvasons saga, oversatt av Gustav Storm, Kristiania 1900

Eksterne lenker

Norse Greenland Settlement (PDF), Andrew J. Dugmore (University of Edinburgh) et.al
Vikingene forsvant uten et spor, Aftenposten 18. august 2015
Vikingene dyrket korn på Grønland, Forskning.no 8. februar 2012
Garðar bispedømme, hos Store norske leksikon
Why did Greenland’s Vikings disappear?, Science Magazine, 10. november 2016

Autoritetsdata

[rfr1-1] Jon Vidar Sigurdsson (2008): 45

[2] Grønlendingenes saga, kap. 1

[3] Jon Vidar Sigurdsson (2008): 57

[4] Jon Vidar Sigurdsson (2008): 54-55

[rfr2-5] Kongespejlet (Konungs Skuggsjá): Første avsnitt, "Grønlands undere." Fra dansk oversettelse, fornorsket sitat.

[6] Jon Vidar Sigurdsson (2008): 58

[7] Jon Vidar Sigurdsson (2008): 57-58

[8] "Vikingene dyrket korn på Grønland", Forskning.no 2012

[9] Edvard Bull: Nordmenn før oss bind 1 (s. 71), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4

[10] Snorre: Olav Tryggvasons saga, kap. 86

[11] Snorre: Olav Tryggvasons saga, kap. 96

[12] Jon Vidar Sigurdsson (2008): 152

[13] Jon Vidar Sigurdsson (2008): 154

[14] Jon Vidar Sigurdsson (2008): 159-160

[15] Jon Vidar Sigurdsson (2008): 155

[16] Jon Vidar Sigurdsson (2008): 157

[17] snl.no, Garðar

[18] Christian Keller: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?» P2-akademiet bind XXXVI (s. 104-05), ISBN 9788275961608

[19] Frode Th. Omdahl: «Spor etter det norrøne Grønland», Heimskringla

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

PROFILPELAJAR.COM

Den norrøne bosetningen på Grønland

De første landnåmsmennene

Ressursgrunnlag

Matproduksjon

Handel

Innføring av kristendommen

Kirkebygging

Klostre

Prester

Bispedømme og biskoper

Siste livstegn i 1408

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Read other articles:

Barbados

Синелобый амазон

Monaco au Concours Eurovision de la chanson 1973

Aristotelis Zervoudis

ソー (オー＝ド＝セーヌ県)

Sanna

Attentati ai bus della strada di Jaffa

جمعية طلبة شمال إفريقيا المسلمين

خباب بن الأرت

ستيمبوت روك

Beda setangkup

National Register of Historic Places listings in Hendry County, Florida

Billy Crystal

وسام ذكرى قيام الجمهورية العربية المتحدة (مصر)

Benno Frederick Toermer

West Bank station

Resolusi 1184 Dewan Keamanan Perserikatan Bangsa-Bangsa

C. L. R. James

Multivariate random variable

Bhikkhu