Dagfinn Zwilgmeyer ble født i Sauherad med foreldrene sogneprest Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Annie Salvesen (1862–1936).
Han giftet seg med Valdis Clemetsen i 1929 . Han var bror av Ludvig Daae Zwilgmeyer, som også var salmedikter og prest, og nevø av barnebokforfatteren Dikken Zwilgmeyer.
Prest
Zwilgmeyer ble cand.theol. i 1929, og fra 1931 til 1940 var han hjelpeprest i Hadsel. I 1939 ble han konstituert som sogneprest i Fana. Som medlem i Nasjonal Samling ble han i 1940 utnevnt til ordfører i Fana.
Sammen med 26 andre prester skrev han under på det såkalte bolsjevikoppropet eller legionæroppropet i 1941, en kirkelig støtteerklæring etter initiativ av Gulbrand Lunde som skulle inspirere nordmenn til å la seg verve til Den norske legion og kjempe på tysk side i krigen mot Sovjetunionen.[2]
Biskop (NS)
I 1942 tok han over som biskop i Bjørgvin bispedømme, og senere Hamar bispedømme. Etter de rettelige biskoper nedla sine embeter i februar 1942, besatte NS stillingene som var blitt ledige. Dette skulle være personer som ikke ville utgjøre noen opposisjon internt.[3]
Han var en av de NS-prestene som reagerte på deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, og han meldte seg ut av Nasjonal Samling i protest våren 1943. I august samme år søkte han avskjed som biskop i Hamar, og dette ble innvilget i september.
Etterkrigstiden
Zwilgmeyer ble under landssvikoppgjøret dømt til 3,5 års tvangsarbeid, fradømt retten til å arbeide som prest og inndragelse av 1.500 kr.[4] Retten til å praktisere som prest fikk han etter hvert tilbake, men gjorde ikke bruk av den.[5] Han arbeidet lenge som lektor i Arendal, Trondheim og Sarpsborg.
Hans bror Ludvig Zwilgmeyer var også biskop i NS-versjonen av statskirken under krigen.
1967 gav han ut Norsk salmebok. Et utkast. Dagfinn Zwilgmeyer er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 med en oversatt salme, Tårnhøye bølger går (nr . 461), oversatt 1958/1967, og med melodi av Egil Hovland.
Bibliografi
Påskelilje. Dikte, Bergen 1923
Regnbuen. Salmer, 1933
Solsangen. Salmer, 1935
Norrøne og nye salmer, 1936
Luther som salmedikter, i Ki&K 1936, s. 162–183
Systematisk fortegnelse over samtlige Luthers salmer, i NTT 1938, s. 136–148
Petterdikt. Første ring: Vesterålen, Stokmarknes 1938 (2. utvida utg. Nordlandssanger. I herr Petters fotefar, 1941, 3. utg. De høye luers land, Trondheim 1960)
Fager er lien. Salmer fra det skjulte Norge, Bergen 1939
Den norske salme. Et forsøk på en bestemmelse ut fra Landstads reviderte salmebok, 1942
Til landets prester. Noen ord til alvorlig ettertanke, 1942 (nynorsk utg. s.å.)
Vår under sneen. Nye salmer, Arendal 1950
Under korset vil jeg stanse. Et utvalg salmer, 1958
Vår Gud han er så fast en borg. Utkast til nye oversettelser og gjendiktninger av gamle kjernesalmer, 1962
