Corpus Aristotelicum, det aristoteliske korpus, er skriftene som er reddet over fra Aristoteles. Det handler først og fremst om det som kalles «esoteriske» skrifter – avhandlinger som ikke trenger å ha vært bestemt for videre offentliggjørelse, eller forelesningsmanuskripter og -notater. Det «eksoteriske», offentlig utgitte materialet er for det meste gått tapt, som for eksempel Aristoteles’ dialoger.

Ikke alle verkene man lar inngå i korpuset, skriver seg imidlertid fra stagiritten selv ifølge lærde vurderinger. Det kan for eksempel ha blandet seg inn forvirringer i overleveringen som har forvekslet dem med verker eller nedskrifter av Aristoteles’ elever og tradisjonens senere arvtagere.

(...)

Man henviser som regel til filosofen med såkalte Bekker-tall, etter pagineringen og spaltene i Immanuel Bekkers Aristoteles-utgave fra 1800-tallet, som er løpende markert i de fleste senere utgaver. Man angir da også tittelen på det aktuelle verket, sedvanlig i forkortet form, samt de tradisjonelle bok- og kapittelnumrene, og hvilke linjer det gjelder i tekstutgaven man til enhver tid bruker (som prinsipielt kan variere ubetydelig), slik som i øvrig omgang med antikke tekster, for eksempel slik:

Aristot. gen. corr. Β (eller 2), 9, 335 a 24–30

for:

Aristoteles, de generatione et corruptione, 2. bok, 9. kapittel; Bekker 335 a og linje 24–30 derfra.

(...)

(*) Forf. = forfattertilskrivelse: O = omstridt eller betvilt. U = formentlig uekte.

(**) Regnes ikke alltid publikasjonshistorisk til corpus Aristotelicum.

• Immanuel Bekker og Det prøyssiske vitenskapsakademiet (utgivere), Aristotelis opera, Berlin 1831–70 (kritisk utgave) (2. opplag ved Olof Gigon, Berlin 1960–1987),

1. bind: Aristoteles Graece. Digitalt: [1], [2], Berlin 1831;

2. bind: Aristoteles Graece. Digitalt: [3], [4], Berlin 1831;

3. bind: Aristoteles Latine interpretibus variis. Digitalt: [5], Berlin 1831;

4. bind: Scholia in Aristotelem, ved Christian August Brandis. Digitalt: [6], [7], Berlin 1836;

5. bind: Aristotelis qui ferebantur librorum fragmenta, ved Valentin Rose; Scholiorum in Aristotelem supplementum, ved Hermann Usener; Index Aristotelicus, ved Hermann Bonitz. Digitalt: [8], Berlin 1870.

• Utgivere i rekken Oxford Classical Texts (OCT), Oxford (kritiske utgaver).
• Utgivere i rekken Bibliotheca Scriptorum Graecorum et Romanorum Teubneriana (Teubner), Leipzig (kritiske utgaver).
• Utgivere og oversettere i rekken Loeb Classical Library (LCL), Harvard (kritiske utgaver, gresk tekst, engelsk oversettelse).
• Utgivere og oversettere i rekken Philosophische Bibliothek (Felix Meiner Verlag), Hamburg (opptrykk av gresk tekst og apparat fra kritiske utgaver, tysk oversettelse).
• Oversettere i Vidarforlagets Aristoteles-rekke, Oslo 2006— (norsk oversettelse).
• Hemlut Flashar, Ernst Grumach (utgivere), Aristoteles. Werke in deutscher Übersetzung, 19 bind, Berlin 1956— (tysk oversettelse).
• Jonathan Barnes (utgiver), The Complete Works of Aristotle. The revised Oxford translation, 2 bind, Princeton (New Jersey) 1984 (6. opplag 1995) (engelsk oversettelse).

Eldre utgave: William David Ross og John Alexander Smith (utgivere). Digitalt: bind 1: 1a—; bind 2: 184a—; bind 3: 338a—; bind 4: 486a—; bind 5: ~639a—; bind 6: ~791a—; bind 7: 859a—; bind 8: 980a—; bind 9: 1094a—; bind 10: 1252a—, Ath. resp.; bind 11: 1354a—; bind 12: fr., Oxford 1912–1954.

(el) Gresk – originaltekster fra den greskspråklige Wikikilden

(en) Engelske oversettelser – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden

(de) Lenker til historiske utgaver, oversettelser – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden