Conrad Schumanns flukt avbildet på en del av Berlinmuren.
Hans Conrad Schumann (1942–1998) var en av de mest berømte flyktninger fra det sovjetinnsatte kommunistregimet i DDR.
Han var blitt tvangsrekruttert til dets «Nationale Volksarmee». Etter tre måneders trening i Dresden ble han kommandert til underoffisersskolen i Potsdam; etter denne meldte han seg til tjeneste i Berlin.
Den 15. august1961, da han var 19 år gammel, var han vakt ved Berlinmuren, som kommunistregimet nettopp hadde startet byggingen av. Han sto på hjørnet mellom Ruppinerstraße og Bernauerstraße. På dette tidspunktet besto muren bare av et lavt piggtrådgjerde. Da han fikk muligheten, løp han av full kraft og hoppet over gjerdet inn i Vest-Berlin, hvor han i stor fart ble kjørt bort av en politibil. Hans flukt ble fotografert av fotografen Peter Leibing, og bildet ble et av de mest berømte bilder under den kalde krigen.
Han slo seg senere ned i Bayern, hvor han møtte sin kone Kunigunde i Günzburg.
Etter at Berlinmuren falt, sa han: «Bare etter 9. november 1989 har jeg følt meg virkelig fri».[2]
.jpg)
