PROFILPELAJAR.COM

Christen Worm
	Christen Worm, portrett av G. von Lude.; Portrettsamlingen på Frederiksborg Slot
Født	10. juni 1672; København
Død	9. okt. 1737 (65 år); København
Beskjeftigelse	Teolog
Embete	Biskop (1710–1737) ;
Utdannet ved	Metropolitanskolen
Far	William Worm
Barn	Michael Worm
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark
	Christen Worm på Commons

Christen Worm, (født 10. juni 1672 i København, død 9. oktober 1737), var biskop over Sjælland fra 1711 til sin død.

Oppvekst og utdanning

Worm ble født i København, og han var sønn av Willum Worm. I 1686 begynte han på Vor Frue Skole og ble student i 1689. I ungdommen ble han god venn med den Arne Magnussen^[3] fra Island, han ble kjent med hans kristiske arbeid med Are Frodes «Íslendingabók og fikk en avskrift.

Våren 1692 tok Worm teologisk eksamen og bodde deretter i Tranebjærg på Samsø hos en lærd orientalist, presten Mads Iversen Vejle. Året etter ble han ansatt som «hører» (hjelpelærer) ved Frue Latinskole. I årene 1692-1694 holdt han en rekke foredrag ved Københavns Universitet over jødiske antikviteter og oldsaker.

I 1694 ble Worm lovt et professorat i filosofi av Christian 5. med tanke på seinere opprykk til et teologisk professorat, og i 1695 disputerte han for professoratet. Våren 1696 ble han ferdig med «Sabellius og hans antitrinitariske vranglære». Skriftet ble utgitt samme år i Frankfurt am Main og fikk gode anmeldelser i utlandet. Men i Danmark undret man seg over hvordan han på så kort tid kunne ha tilegnet seg så mye kunnskap, og det var også noen som mente det ikke var hans eget arbeid.

Worm fortsatte sine studier i utlandet. I oktober 1696 oppholdt han seg i Leiden, men reiste kort etter til England, hvor han studerte i Oxford. På denne tiden planla han en utgave av Danmarks og Islands historiske kildeskrifter. Han begynte å utgi årbøker fra Esrom (Esromenses) og av Are Frodes Islands Historie, men stanset utgivelsene.

I 1698 kom han tilbage fra utlandet, men han fikk ikke professoratet som han var forespeilet. I 1699 giftet Christen Worm seg med Christine Tistorph (død 18. januar 1729), datter av hans forgjenger ved Nicolai kirke. Samme år ble han hjelpeprest hos Mikkel Henriksen Tistorph ved Nicolai kirke og overtok (i 1701) som sogneprest etter ham. I 1707 ble han prest ved Vor Frue kirke.

Biskop over Sjællands Stift

I disse årene arbeidet han iherdig for å fremme almueskolen. I 1706 fikk han opprettet Nicolai Kirkes danske skole, og i 1707 opprettet han en lignende for Frue Sogn. I 1710 ble han professor i teologi, og i 1711 ble han Sjællands biskop.

I 1714 ble Missionskollegiet opprettet, og de traff på egen hånd avgjørelser i viktige teologiske saker, som egentlig hørte til biskopens ansvarsområde. Hans Bartholin var på denne tid teologisk professor og hadde ansett seg som selvskreven til å belkle embedet som Sjællands biskop. Han ble en av Worms mest iherdige motstandere, som gjorde stillingen vanskelig og førte til at han fikk liten innflytelse.

Frederik 4. hadde i 1724 nedsatt en hemmelig kommisjon som skulle undersøke underslag fra geistlige og verdslige embedsmend. I denne kommisjonen var Bartholin medlem, og Worm anklaget ham bl. a. for mened.

Dronning Anna Sophie var sterkt interessert i kommisjonens undersøkelser, og hun var ikke vennligsinnet mot Worm, som hørte til dronning Louises parti. I 1721 hadde Worm holdt likprediken over den avsatte dronningen og rost henne i fine ordelag.

Under Københavns brann i 1728 brant bispegården med stiftsarkivet og Worms omfattende bibliotek, som for en del var en arv fra hans bestefar, Ole Worm.

I 1730 ledet Worm jubileumsfesten til minne om Den augsburgske trosbekjenelsen, og 12. desember samme år holdt han likprediken over Frederik 4. I denne talen kritiserte han den strenge sabbatsordningen (av 21. april 1730) og bruken av gapestokk. Ikke lenge etter opphevet Christian 6. loven. Helligdagsforordningen som kongen innførte i 1735 var noe mildere.

I 1731 kronet Worm Christian 6. og Sophie Magdalene.

Under den nye regjeringen ble Worms innflytelse på kirkelige saker enda mindre enn det hadde vært under Fredrik 4. Derimot fikk han god anledning til praktisk arbeid i en rekke kommisjoner, hvor det var han som trakk lasset. I 1731 ble han medlem av en kommisjon som skulle lage plan for universitetets virksomhet, og i 1733 fikk de utvidet mandat til å reformere hele den høyere utdanningen.

I 1732–1737 var han meddirektør for Herlufsholm stiftelse.

Jubileumsfest for den danske reformasjonen

I 1736 ble det holdt en jubileumsfest til minne om den danske reformasjonen. Ved denne anledningen skulle det deles ut doktortitler, men siden det ikke var noen dr. theol. som kunne dele ut graden til andre, fikk Worm den oppgaven ved et kongeligt diplom.

På denne tiden hadde kongens pietistiske rådgivere Johannes Bartholomæus Bluhme og Johan Vilhelm Schrøder forberedt innføring av konfirmasjonen.^[4] Worm var den eneste av landets biskoper som ble bedt om å avgi en erklæring om forslaget, og han uttalte seg meget forsiktig. Han mente konfirmasjonen kunne vøre nyttig og hensiktsmessig, men var redd for at den kunne svekke dåpens sakramentale betydning, og han henstilte kongen til å utsette innføringen, slik at almuen kunne få tid til å forstå denne nye kirkeskikken, og ikke stille seg uvillig til den.

Det ble ikke tatt hensyn til Worms erklæring, og derfor gav han i 1737 ut et lite skrift om «Børnedaabens Fornødenhed og Konfirmationens Nytte», og «Et velment Sendebrev angaaende den gudelige Konfirmationsforretning». Det var også Worms som forfattet konfirmasjonsbønnen.

Referanser

^ ^a ^b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Christen_Worm^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2014832593, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ XI, 52 Árni Magnússon i DBL
^ XV, 308 DBL

Eksterne lenker

Om Arne Magnussen (Árni Magnússon) – og om Den Arnamagnæanske Samling
Denne artikkelen bygger på S. M. Gjellerups Biografi i 1. utgave av Dansk biografisk leksikon, tillige omfattende Norge for tidsrummet 1537-1814, Utgitt av C. F. Bricka, 19. bind, Gyldendal, 1887-1905