Christians forargelse over farens kvinneglade og bigamistiske liv førte til at han, som en av sine første regjeringshandlinger, omgjorde farens testamente og fratok enkedronning Anna Sophie, Frederik IVs andre hustru, en stor del av den formuen hun hadde arvet. Deretter ble hun forvist til Clausholm, hvorfra Frederik IV i sin tid hadde latt henne bortføre.
Hans regjeringstid var preget av økonomisk tilbakegang, som medvirket til landmilitsens opphevelse i 1730. Mange bønder benyttet den nye friheten til å flykte til byene og slippe fra det umenneskelige hoveriarbeidet under tyranniske herrer. Etter hardt press fra godseierne, som manglet arbeidskraft, ble stavnsbåndet innført i 1733. Stavnsbåndet forbød bønder mellom 14 og 36 år å forlate det godset de var født på. Bøndene ble først kvitt det forhatte stavnsbåndet 55 år senere. For å sikre høye priser på dansk korn ble det i 1735 innført et forbud mot kornimport. Dette gikk spesielt hardt ut over nordmennene, som var avhengige av importert korn.
Norgesreisen i 1733
I motsetning til sin reiselystne far holdt den tungsindige og religiøse Christian VI seg stort sett hjemme, bortsett fra et enkelt besøk i Norge og hertugdømmene.
Reisen til Norge var imidlertid en stor begivenhet som ble grundig dokumentert gjennom historieskrivere og tegnere som fulgte med hoffet på reisen. Den foregikk fra juni til september 1733 og reisefølget talte 192 personer, herunder en rekke ministre, embetsmenn, hoffolk og tjenere. Etter å ha seilt fra Skagen i Danmark ankom det celebre reisefølget Norge 2. juni med Moss som første landstigning og fortsatte videre til Christiania 4. juni. Provinshovedstaden fungerte i resten av måneden som base for en rekke besøk på sentrale Østlandet, herunder Sande, Moss, Fredrikstad, Fredrikshald, Drammen, Kongsberg, Horten og Tønsberg.
Fra den 6. juli begav kongefølget seg landverts nordover gjennom Romerike, Hedmarken, Gudbrandsdalen, over Dovrefjell og til Trondhjem, hvor de ankom reisens nordligste destinasjon 19. juli. Her ble det holdt en såkalt «publique taffel», hvilket vil si at byens borgere kunne defilere forbi den bespisende kongefamilie og deres gjester. Andre utflukter var det også: "...samtlig herskaberne hen og besaae Dom-Kirken, og de Rudera [rønner] og Levninger, der var at see fra dens gamle Velstand" - Ut fra denne omtalen forstår man at Nidarosdomen ikke var noe praktbygg på denne tiden.
Den 28. juli seilte det kongelige følget ut Trondheimsfjorden og sydover kysten, først til ladestedet Lille-Fosen på Nordmøre, deretter til Bud, Ålesund, Smørhamn og ankom så til Bergen den 12. august. Her var det også «publique taffel», og kongen paraderte over Bryggen og dens "saa kaldede Tydske Contoirer". Den 17. august var det oppbrudd for kongens følge fra Bergen. Denne dagen fikk de fin bør på sin videre seilas sydover langs kysten, først til Bømlo, Kopervik og med ankomst til Stavanger om ettermiddagen den 18. august.
Etter å ha vært værfast på Vestfold-kysten en tid, satte kongens flåte seil mot syd og returnerte til København den 10. sept 1733. Bildene fra reisen ble stukket med en rekke kobberstikk, men praktverket ble ikke utgitt slik som planlagt. Norgesreisen ble i første omgang beskrevet i «Jonas Kierulfs Journal» (1745) og det påtenkte verk kom først som bibliofil utgave i 1990.
Christian VIs Norgesreise festet seg i folkeminnet, og i sær fra Sunnmøre finnes tallrike sagn fra kongebesøket. Folk ble bedt om å male sorte kors på dørene og stå langs ruten og sukke høylytt for å vise at de led under hardt arbeid og kristelig tungsinn. Kongens pietistiske tilbøyeligheter resulterte blant annet i at han forbød enhver forlystelse på søndagen. I 1735 utstedte Christian VI den beryktede helligdagsforordningen om tvungen kirkegang, hvor pliktforsømmelser medførte bøter eller opphold i gapestokken.
Personlighet
Christian VI, miniatyr fra Frederiksborg Slot
Kongen var sky og innesluttet av vesen, og holdt seg unna offentligheten. Med tiden stivnet livet ved hoffet til i kjedsommelig ensformighet. Musikken ved hoffet var religiøs og det ble aldri danset. Videre var kongen, både av helsemessige og religiøse grunner, sjelden arrangør eller deltaker i jakt ved hoffet.
Tyge Krogh: Rationalismens syndebuk – Christian 6. og pietismen i dansk historieskrivning, i: Historiens kultur : fortælling, kritik, metode : tilegnet Niels Finn Christiansen, Museum Tusculanum, 1997. ISBN 87-7289-451-2.
L. Koch: Kong Christian den Siettes Historie, Gad, 1886.
Edvard Holm: Danmark-Norges Historie fra den store nordiske Krigs Slutning til Rigernes Adskillelse, bind 2, G.E.C. Gad, 1894.
.svg)
