Sportslig sett vokste han opp i Cremonese, hvor han spilte fra 1974 til 1978 i tre sesonger av Serie C1 og én sesong i Serie B. Han spilte for Atalanta i sesongen 1978-79, og gållet en gang på 27 opptredener.
Høydepunktet på hans karriere var perioden 1979–85, hvor han spilte i Juventus og vant 3 mesterskap (it. scudetti), 1 serievinnercup, 1 cupvinnercup, 1 italiensk cup, 1 interkontinental cup og 1 europeisk supercup.
Sommeren 1985 bestemte han seg for å returnere til Atalanta, hvor han avsluttet karrieren sesongen 1989–90.
Trenerkarriere
Hans første treneroppdrag var hos Atalantas ungdomsavdeling, hvor han vant seriemesterskapet og Viareggio-turneringen. Bortsett fra en kort tid på A-laget i 1994, var han ungdomstrener til 1997, da han byttet til Lecce, hvorifra han sluttet etter kun 18 kamper, i januar 1998. Klubben rykket ned i serie B.
Deretter var han trener i Verona i to sesonger, med opprykk til serie A og en 9.-plass der som resultat. Deretter fulgte to sesonger i Venezia, som han også fikk opp i serie A, men forlot etter kun 5 kamper den følgende sesongen.
I 2002 kom han til Parma, hvor han oppnådde to femteplasser i serie A. Deretter fikk han et engasjement for Roma i 2004, men sluttet før sesongstart grunnet konens sykdom.
Da familieproblemet var løst, i sesongen 2005–06, ble han valgt av klubbeier Diego Della Valle som ny trener for Fiorentina, hvor han etterfulgte Dino Zoff. Fiorentina oppnådde 4.-plass og skulle egentlig spilt i Mesterligaen, men som følge av dommerskandalen i italiensk fotball, hvor Fiorentina var blant de tiltalte, mistet laget denne plassen. Prandelli fortsatte i Fiorentina, og selv om laget startet sesongen med -15 poeng kom laget seg fort over nedrykksstreken, og endte til slutt på 5.-plass. Siden 2010 har han vært landslagssjef for Italia. Den 24.06.2014 trakk han seg som landslagssjef, etter at de røyk ut av VM 2014 med 0-1 tap mot Uruguay.
Referanser
^transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 166767, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
